Publisert 28. august 2017 kl. 01:49
Miljøpartiet De Grønne (MDG) kom i 2013 for første gang inn på Stortinget. Og det ser ut til at de har kommet for å bli. På en rekke målinger den siste tiden har de havnet over sperregrensen, og kan i så fall få åtte-ni mandater.
Forskerforum har sendt likelydende spørsmål til partiene om forskning og høyere utdanning. Her svarer Miljøpartiet De Grønne.
Partiet står relativt sterkt blant forskere. I Forskerforbundets medlemsundersøkelse tidligere i år sa 8,2 av Forskerforbundets medlemmer at de ville stemme på MDG.
Av undersøkelsen leste valgforsker Bernt Aardal at forskere er opptatt av klima og miljø, også siden SV og Venstre var overrepresentert i denne gruppen.
Les saken her: Slik stemmer norske forskere
Men hva mener MDG om forskning og høyere utdanning? Her svarer nasjonal talsperson og partiets foreløpig eneste stortingsrepresentant på Forskerforums spørsmål.
– Hva er den største forskjellen mellom deres politikk for forskning og høyere utdanning og de andre partienes politikk på dette området?
– De Grønne er det eneste partiet som tar konsekvensene av forskningen på alvor og gjør kampen mot menneskeskapte klimaendringer og miljøødeleggelser til sin hovedsak. I motsetning til regjeringen med Frp i spissen, mener De Grønne at politikken og overgangen til en reelt bærekraftig samfunnsutvikling må baseres på kunnskap. Derfor ønsker De Grønne å satse på forskning og høyere utdanning neste periode.
– Hva er den aller viktigste saken for dere å få gjennomført innen forskning og høyere utdanning?
– De Grønne ønsker en storsatsning på kunnskap neste periode. Vi vil målrette høyere utdanning og forskning mot det grønne skiftet for å løse utfordringene Norge står ovenfor. For å gjennomføre et grønt skifte har Norge et stort behov for kvalifisert og kompetent arbeidskraft, i tillegg til kunnskap. Vi har budsjettert inn en satsing på over en milliard kroner i vårt alternative statsbudsjett på forskning og kunnskapsutvikling, i tillegg til 2000 nye studieplasser. Alle fagretninger må ta på alvor at vi sprenger de økologiske tålegrensene, og at et bærekraftig samfunn betyr noe annet enn å bare justere status quo.
– I dag gis 70 prosent av bevilgningene til universiteter og høyskoler som grunnbevilgning og 30 prosent som resultatbaserte bevilgninger. Bør den resultatbaserte andelen av bevilgningene være større eller mindre enn i dag, eller forbli som i dag? bør fordelingen fordelingen være?
– Vi ønsker en høyere andel grunnbevilgning. Dette er først og fremst for å sikre den akademiske friheten i større grad og gi sektoren en sårt etterlengtet forutsigbarhet. Vi vil øke grunnbevilgningene til instituttsektoren og samle mer av støtten hos Norges forskningsråd, slik at sektorbaserte overføringer får en mindre rolle. Det kan gi Forskningsrådet en friere rolle til å prioritere faglig.
– Hvilke forskningsområder bør Norge prioritere høyere enn i dag, og hva slags forskning kan vi prioritere lavere enn i dag?
– Det er viktig for De Grønne å understreke at kjernen i norsk forskning skal bestå av akademisk frie forskere som selv velger tema. Samtidig står hele det globale samfunnet foran en enorm oppgave, der vi skal omstille hele samfunnet fra et samfunn som baserer seg på fossil energi til et reelt bærekraftig samfunn. Det betyr at vi ikke lenger kan bruke den samme mengden offentlige midler på å utdanne mennesker til å jobbe med fossil energi. I stedet må det satses på den kompetansen som det er behov for i grønne næringer, som blant annet bioøkonomi, fornybar energi, informasjonsteknologi. I tillegg trenger vi mer kunnskap om bærekraftig samfunnsplanlegging og en bærekraftig økonomi.
– Nesten én av fem vitenskapelig ansatte ved statlige universiteter og høyskoler er midlertidig ansatt. Vil dere gjøre noe for å få ned midlertidigheten i akademia?
– Tradisjonelt har akademia holdt seg med mange midlertidige stillinger, men det er ingen grunn til at det skal være sånn også i 2017. Vi ønsker en mer langsiktig, stabil og forutsigbar finansiering av universiteter, høyskoler og instituttsektoren, med større tyngde på grunnbevilgningene og mindre fokus på tellekanter og kvantifisering av forskningsproduksjon. Dette er et viktig tiltak for å gjøre det mulig for institutter og andre å ansette forskere i faste stillinger uten at disse må knyttes til spesifikke prosjekter med krav til produksjon. Samtidig er det viktig å jobbe med universiteter og høyskoler for å skape en ny heltidskultur i hele sektoren.
– Bør Norge ha flere verdensledende forskningsmiljøer enn i dag? Hvilke virkemidler vil dere evt. bruke for å oppnå det?
– Ja, men vi må prioritere. Vi mener målet bør være at Norge bidrar så godt vi kan til ny kunnskap og spredning av den, ikke at Norge skal vinne en konkurranse med andre land. Det betyr at vi skal ta ansvar for områdene som er spesielle for Norge, inkludert god forskningsformidling og publisering på norsk. Vi har mange eksempler på at norske forskningsmiljøer bidrar på høyt nivå. Vi bør lære av disse miljøene, og jobbe for å gjøre det stadig lettere å lære av hverandre gjennom åpen publisering og kunnskapsutveksling og flere sterke samarbeid på tvers av fagfelt og land. Senter for fremragende forskning er en ordning som bør styrkes.
– I dag er det i hovedsak institusjonene som selv bestemmer hvilke studier og hvor mange studieplasser de skal tilby. Bør staten i større grad enn i dag bestemme dimensjoneringen av studietilbud for å sikre at det utdannes arbeidskraften det er behov for? Hva vil dere gjøre for å sikre at det utdannes kandidater med den kompetansen samfunnet og arbeidslivet har behov for?
– Det bør fortsatt være slik at institusjonene i hovedsak bestemmer selv hvilke studieplasser de ønsker å tilby. Samtidig er det viktig at myndighetene kan dimensjonere utdanningstilbudet på en slik måte at vi har tilstrekkelig med sykepleiere, lærere, og andre samfunnskritiske yrkesgrupper. I vårt alternative statsbudsjett øremerker vi noe av økningen i bevilgningene til universitetene og høyskolene for å sikre tilstrekkelig utvikling av kompetanse innenfor grønne næringer.
– Kan du garantere at ditt parti ikke vil stemme for innføring av noen form for skolepenger for studenter i kommende stortingsperiode ?
Ja.
– Drøyt 40 prosent av de som starter på en høyere utdanning, har ikke tatt noen grad i løpet av 10 år. Hva vil dere gjøre for at flere skal fullføre?
– Høyere utdanning er noe som skal være tilgjengelig for flest mulig i Norge, og det er ikke er noen plikt at man gjør seg ferdig. Det er bedre at universitetene tar inn for mange enn for få studenter, og positivt at mange ønsker å prøve seg. Men det kan bli dyrt om for mange ikke fullfører. Derfor er det viktig å se på insentivene til universitetssektoren, og muligens flytte noen av insentivene fra avlagte studiepoeng til avlagte grader.
Les flere av våre valgsaker:
Rødt: – Vil fjerne de forhatte New Public Management-reformene
Venstre: – Forskningen bør være mest mulig fri
Senterpartiet: Sier nei til mer konkurranse
Les også:
