Publisert 10. august 2017 kl. 00:00
Valgkampen er i gang, og om en drøy måned er det på tide å gjøre sin borgerplikt. Blir Jonas eller Erna statsminister? Fortsetter Torbjørn Røe Isaksen som kunnskapsminister, eller må han kanskje gi kontornøkkelen til Trond Giske?
Forskerforum har stilt de samme spørsmålene til partiene. Først ut er Rødt.
Forskning og høyere utdanning blir aldri blant de store valgkampsakene. Desto viktigere er det at vi i Forskerforum løfter det fram. Vi sendte de samme spørsmålene partiene på Stortinget, samt Rødt. Fram mot valget skal vi presentere disse intervjuene. Hvem fortjener din stemme?
Forskere stemmer ikke som folk flest. Fremskrittspartiet ville sannsynligvis forsvunnet fra Stortinget hvis forskerne fikk bestemme, mens Ap og SV ville fått rent flertall, viste Forskerforbundets medlemsundersøkelse tidligere i år.
Les saken her: Slik stemmer norske forskere
Partiet Rødt er for øvrig over dobbelt så store blant forskere som i resten av befolkningen, men er generelt i siget og ligger nå an til å få én representant på Stortinget, ifølge meningsmålingene. Vi starter intervjuserien med dette partiet. Slik svarte Rødt-leder og førstekandidat i Oslo Bjørnar Moxnes på Forskerforums spørsmål.
– Hva er den største forskjellen mellom deres politikk for forskning og høyere utdanning og de andre partienes politikk på dette området?
– Rødt ønsker å fjerne de forhatte New Public Management-reformene fullstendig fra sektoren. Vi tar akademisk frihet på alvor, ikke bare når den utfordres av politikere eller næringsinteresser som ønsker å presse fram sine ønskede forskningsresultater, men også når den utfordres av tellekantsystemer og udemokratiske ledelsesmodeller som også kan skape «bias» i forskningen.
– Vi mener forskningen styres best av fagmiljøene og utdanningen av ansatte og studenter gjennom sine valgte representanter og ledere. Vi vil gjeninnføre universitetsdemokratiet i alle ledd over hele landet og finansiere sektoren gjennom solide basistildelinger slik at aktiviteten kan foregå etter faglige vurderinger og ikke etter hva som skaper kortsiktig lønnsomhet i kunstige belønningssystemer. Det vil på sikt skape det beste kvaliteten på utdanning og forskning.
Les også: «New Public Management har erobret maktposisjoner og den sunne faglige fornuft»
– Hva er den aller viktigste saken for dere å få gjennomført innen forskning og høyere utdanning?
– Utover det jeg nevnte om New Public Management, er det i tråd med Rødts øvrige politikk et svært viktig mål å sørge for at vi har et utdanningssystem som ikke bidrar til å videreføre eller forsterke allerede eksisterende sosiale ulikheter i samfunnet. Det er en vanskelig oppgave, men et viktig element i denne, som kan bli utfordret etter den senere runden med sammenslåinger i sektoren, er å ivareta en variert sektor med både teoretiske og praksisnære utdanninger som kan møte studenter med mange ulike bakgrunner. I tillegg kommer åpenbart det å sørge for en bedre studiefinansiering slik at studentenes (familie)økonomi blir mindre avgjørende for muligheten til å ta utdanning, samt et absolutt nei til alle former for skolepenger. Vårt sluttmål er en fullstipendiering av alle studenter, men på veien dit ønsker vi i første omgang at studiestøtten økes til 2,5 G. Vi vil også at låneandelen reduseres til 40 % og ikke gjøres avhengig av studiepoengsproduksjon.
Les også: Så mye har foreldrenes utdanning å si
– I dag gis 70 prosent av bevilgningene til universiteter og høyskoler som grunnbevilgning og 30 prosent som resultatbaserte bevilgninger. Bør den resultatbaserte andelen av bevilgningene være større eller mindre enn i dag, eller forbli som i dag?
– Rødt ønsker i utgangspunktet å fjerne tellekantene helt. På veien dit vil vi støtte ethvert forslag om å redusere omfanget. I tillegg til de momentene som allerede er nevnt får vi stadige tilbakemeldinger på at de. Sammen med andre forhold, som at at mye forskningsmidler kjøres gjennom Forskningsrådet og EU etc., fører dette til at forskere bruker alt for mye tid på å skrive søknader og tilpasse seg byråkratiske systemer – tid som heller burde brukes til å forske. Belønningssystemene forsterker allerede eksisterende problematiske forhold i akademia. Rødt slutter seg til alle de akademikerne (herunder Erik Boye og Edvard Moser i Morgenbladet i fjor) som mener vi må slutte å telle artikler (og siteringer mm.).
Les også: Edvard Moser: – Publiseringskrav gir dårlig forskning
– Hvilke forskningsområder bør Norge prioritere høyere enn i dag, og hva slags forskning kan vi prioritere lavere enn i dag?
– Rødt ser et åpenbart behov for mer ressurser for å løse de største natur- og samfunnsutfordringene vi har i dag. Det betyr åpenbart å prioritere opp klimaforskning og forskning på alternative energikilder til fossile, til fordel for petroleum. Utover slike åpenbare og alvorlige utfordringer, er vi skeptiske til sterk politisk styring over forskningsmidlene. Vi er opptatt av at fagmiljøene selv må ta et samfunnsansvar og styre de ressursene de er tildelt på en måte som er til beste for samfunnet. Det er en konsekvens av vår finansieringspolitikk. Det er et ansvar vi tror mange fagmiljø vil ta dersom de får den tilliten.
Les også: Så mye tid bruker forskere på å skrive søknader
– Nesten én av fem vitenskapelig ansatte ved statlige universiteter og høyskoler er midlertidig ansatt. Vil dere gjøre noe for å få ned midlertidigheten i akademia?
– Vi støtter overgangen fra en 4- til 3-årsregel når det gjelder midlertidig ansatte (rett til fast ansettelse etter tre år, journ. anm.). Men vi vil gjennomføre dette uten å samtidig gjøre oppsigelser enklere slik den sittende regjeringen legger opp til. Samtidig vil vi holde på de strengere begrensningene for i hvilke tilfeller man kan tilsette midlertidig som lå i Tjenestemannsloven. I tillegg synes vi signalene som kommer på alle unntakene, hvor f.eks. utdanningsstillinger som stipendiatstillinger og post.doc. i stor grad holdes utenfor. Det er nettopp praksisen med at mange akademikere går årevis i slike stillinger som gjør at akademia oppleves som et lite attraktivt sted å være for mange. Vi mener at man som et minimum bør ha med seg 1-2 år fra stipendiatperioden sin, og noe tilsvarende fra en post.doc., selv om vi ser det kan være gode grunner til å ikke gå så langt at det er umulig for et universitet å f.eks. ansette en nyutdannet stipendiat i en annen stilling enn fast.
– Bør Norge ha flere verdensledende forskningsmiljøer enn i dag? Hvilke virkemidler vil dere eventuelt bruke for å oppnå det?
– Norge bør ha verdensledende forskningsmiljøer der vi har grunnlag for det. Vi mener vår finansieringsordning med en solid basisfinansiering som gjør det mulig for fagmiljøene å starte egen forskningsprosjekter og satsinger i tillegg til daglig drift, uten kronglete søknadsprosesser og byråkrati legger det beste grunnlaget for utvikling av slike miljø. Men vi mener ikke en elitesatsing må gå ut over det brede samfunnsansvaret universiteter og høgskoler har til å f.eks. utdanne godt kvalifiserte profesjonsutøvere og å bidra til kunnskapsutvikling på bred front i hele samfunnet.
Les også: – Hvorfor skal UiO bli best i verden? For meg er det som å prøve å bli verdens høyeste mann.
– I dag er det i hovedsak institusjonene som selv bestemmer hvilke studier og hvor mange studieplasser de skal tilby. Bør staten i større grad enn i dag bestemme dimensjoneringen av studietilbud for å sikre at det utdannes arbeidskraften det er behov for? Hva vil dere gjøre for å sikre at det utdannes kandidater med den kompetansen samfunnet og arbeidslivet har behov for?
– Vi ser at den senere tids fusjoner, hvor en stadig større andel av studiene blir en del av store universiteter, flytter mye av makten både over studieplasser og geografisk plassering av disse fra staten til universitetsstyrer. Disse har kanskje eller kanskje ikke det samme brede blikket på hele samfunnets behov. Det er en utvikling vi ønsker å følge svært nøye. Dersom institusjonene selv ikke tar det ansvaret, og sørger for at det utdannes f.eks. de sykepleiere, lærerne og ingeniørene samfunnet trenger i alle deler av landet, må vi vurdere om en del av disse beslutningene bør flyttes. Vi vil ikke foreslå dette umiddelbart, men vi vil ikke nøle med det dersom vi ser at utviklingen går feil vei.
– Kan du garantere at ditt parti ikke vil stemme for innføring av noen form for skolepenger for studenter i kommende stortingsperiode?
– Ja. Dette handler for Rødt både om sosial utjevning og om internasjonal solidaritet. I tillegg har vi sett f.eks. i Storbritannia hvordan innføringen av skolepenger ble en snøball som fort begynte å rulle. En slik utvikling innen høyere utdanning vil vi kjempe mot ved hver eneste korsvei.
Les også: Regjeringen vil innføre skolepenger for internasjonale studenter
– Drøyt 40 prosent av de som starter på en høyere utdanning, har ikke tatt noen grad i løpet av 10 år. Hva vil dere gjøre for at flere skal fullføre?
– En viktig årsak er utvikling av studiestøtten. Ved årtusenskiftet var den på 1,5 G. Fram til 2015/16 hadde den falt til 1,12 G. I 2013 hadde 52% av studentene lønnet arbeid ved siden av studiene, og gjennomsnittstiden brukt på arbeid øker. Rødt sitt forslag til bedret studiefinansiering (referert tidligere) vil snu dette på hodet, og skape en reell mulighet for å være heltidsstudent for alle studenter uavhengig av privatøkonomi.
– Mange institusjoner legger nå mer vekt på pedagogikk og utdanningskvalitet. Det er en utvikling Rødt støtter. Det er likevel en fare for at fusjonering og universitetsstatus kan føre til en akademisering av tidligere mer praksisorienterte profesjonsutdanninger. Dette vil redusere det mangfoldet i studietilbud vi trenger, og er heller ikke er i tråd med arbeidslivets behov. Rødt ønsker heller å bevare og styrke de praksisnære utdanningene, og mener det er et viktig grep for å heve gjennomføringsgraden på disse.
– Til slutt vet vi at mye utenom selve studiet også skaper problemer for studenter, så vel som andre. Derfor ønsker Rødt å styrke de sosiale rettighetene til studenter, gjennom bl.a. å bedre tilgangen på studentboliger samt et eget studenttilbud om psykisk helsehjelp uavhengig av studiested.
Få flere nyheter og kommentarer om høyere utdanning og forskning: Følg Forskerforum på Facebook.
Les også:
