Dommeren i Langeland-saken oppfordrer til forlik

Av Jørgen Svarstad

Publisert 12. desember 2018

– Når partene står såpass nær hverandre, er det verdt å forsøke å komme seg over avstanden.

Det sa dommer Elisabeth Jordan Ramstad i retten onsdag ettermiddag.

Nils Rune Langeland, som ble avskjediget fra sin stilling som professor ved Universitetet i Stavanger, kom i et rettsmeklingsmøte før rettsaken startet med et tilbud til motparten. Han tilbød seg å droppe rettsaken mot at han ikke blir avskjediget, men i stedet sier opp selv.

Dette takket Kunnskapsdepartementet nei til. De tilbød i stedet at de ikke ville kreve at Langeland dekket saksomkostningene, mot at han droppet saken.

Onsdag i retten tok dommer Elisabeth Jordan Ramstad opp denne tråden.

– Når man i en arbeidsrettssak står så nær hverandre, synes jeg det ligger ganske stor verdi å forsøke å komme seg over den lille avstanden som er. Så vidt jeg kan forstå vil arbeidsgivers interesse i en slik sak ofte handle om at arbeidsforholdet blir avsluttet, sa hun.

– Med tilbudet fra Langeland har man kommet i mål med det.

Risikerer anke med lang saksbehandlingstid

Hun la til at det departementet kan ha tilleggsinteresser i å opprettholde en avskjed, hun vet ikke hva slags vurderinger de har gjort.

– Det har også sine fordeler å få en avtale her. Hvis ikke kommer det en dom herfra ganske snart. Risikoen for en anke med – slik det ser ut i Borgarting lagmannsrett nå – en ganske lang saksbehandlingstid, er til stede. Å ikke få saken avgjort rettskraftig er erfaringsmessig ressurstappende. Ikke bare pengemessig, men også på arbeidsmiljøet, sa hun.

Regjeringsadvokat Hilde Lund.

– Det synes jeg dere skal ta en ekstra runde på, siden dere står så nær hverandre, sa hun.

Regjeringsadvokat Hilde Lund vil ikke kommentere hvorfor Kunnskapsdepartementet takket nei til Langelands tilbud, men henviser til Kunnskapsdepartementet.

– Men er det viktig om han slutter etter avskjed eller sier opp selv?

– Det er jo to vidt forskjellige reaksjoner, sier Lund.

Langeland stiller seg uforstående til at staten har takket nei til forlik.

– Det jeg foreslo var så minimalistisk som det er mulig å få det. Jeg ba bare om én setning. Jeg ga avkall på alle økonomiske krav, sa at jeg var villig til å si opp selv og at det til og med kunne føres inn at det var dissens om saksforhold, sier han til Forskerforum.

  • Les også: