En bok som gir en innføring i realistiske og urealistiske løsninger på klimakrisen
Annonse
Annonse

En bok som gir en innføring i realistiske og urealistiske løsninger på klimakrisen

Av Tellef S. Raabe

Publisert 2. desember 2020

Varm klode, kaldt hode er en glimrende gjennomgang av de tekniske løsningene på vår tids største utfordring.

Anja Røyne er fysiker, forfatter, foredragsholder, forsker, foreleser og formidler (bloggen hennes heter Fysikk og fascinasjon). Hun er glad i bokstavrim, lettlest språk, eksempler fra hverdagen og a-endinger. Samlet er dette en slående oppskrift på engasjerende populærvitenskap!

Fakta
Anja Røyne
Varm klode, kaldt hode
Kagge, 2020
230 sider
Veil. pris: kr 399

Varm klode, kaldt hode er noe så sjeldent som en lettfattelig bok om komplekse spørsmål, skrevet med like doser faglig nysgjerrighet og formidlingsglede. Slik gjentar Røyne suksessoppskriften fra 2018, da hun vant Brageprisen for boken Menneskets grunnstoffer. Bestselgeren beskrev kroppens byggeklosser, ofte med humor og vidd.

Annonse

Tematikken i årets utgivelse er selvsagt mer alvorstung, noe omslaget vitner om. Den røde fonten på den sorte bakgrunnen minner mest om en filmplakat fra det moderne og dystre Star Wars-universet. «Tida er snart ute om vi skal nå målet om å holde den globale oppvarmingen under to grader», slås det fast. Røynes ambisjon er å gi en innføring i realistiske og urealistiske løsninger på klimakrisen – alt fra kalking av havet til storstilt solskjerming. Kort oppsummert: Hvilke tekniske løsninger har vi å velge mellom for å rydde bort karbon fra atmosfæren?

Klimaendringene troner helt øverst på listen over velgernes viktigste politiske saker i Norge, og det er dermed åpenbart at tematikken engasjerer de fleste av oss. Boken fyller et populærvitenskapelig tomrom, da det for legfolk er vanskelig å orientere seg i mylderet av avisartikler og forskningslitteratur. At Røyne selv ikke forsker på klima opplever jeg primært som en styrke. Hun har den faglige kompetansen til å gjennomgå forskningen og formidle den effektivt, uten å bli for nærsynt.

Røyne går systematisk til verks og strukturerer Varm klode i seks deler: Luft, Fjell, Skog, Jord, Hav og Sol. Hvert kapittel har minst ti underkapittel, som gjør det enkelt å følge argumentasjonen rundt hvert av de foreslåtte tiltakene. Samlet blir dette 160 lettleste sider, i tillegg til enkle illustrasjoner av Line Monrad-Hansen.

Anja Røynes store styrke er at hun klarer å oppsummere komplekse forslag på en lettfattelig måte. Denne leseren er ikke kyndig innen naturvitenskapelige fag, men har likevel ingen problem med å følge Røynes resonnementer. De gangene jeg opplevde at en fremstilling virket for banal, var det enkelt å finne frem i bokens referanseliste, til tross for at primærteksten er uten fotnoter. Et ankepunkt er dog at kildene ofte er avisartikler og muntlige samtaler med eksperter, uten at jeg tror det har stor innvirkning på fremstillingen av forslagene. Om det er godt nok for blant annet Dag O. Hessen og Bjørn H. Samset, som har lest manus før publisering, får det være godt nok for meg.

Bokens anslag er solid. Røyne sitter i et fly på vei mot Island, og kjenner på flyskammen. Episoden trekkes frem flere ganger, og illustrerer godt hvordan det personlige og konkrete gjøres generelt og allmenngyldig. Anslaget viser også hvordan Røyne bygger forståelse stein på stein: «Det krever nesten sju tonn drivstoff å få flyet fra Oslo til Reykjavik, like mye som den samlede vekten av hundre voksne mennesker eller en skikkelig stor elefant. Flybensinen er laget av olje, som i sin tur er laget av ørsmå planter som vokste i havoverflaten for millioner av år siden». Deretter beskriver Røyne hvordan fotosyntese fikk plantene til å vokse, hvordan olje blir til i «jordas geologiske maskineri», og hvordan en flymotor fungerer.

Mye av denne kunnskapen er barneskolepensum, men det føles likevel aldri trettende å lese. Snarere skapes en fin flyt av fakta, som igjen leder til de fascinerende forslagene. Røyne er heller ikke redd for å ta tydelige standpunkt. For eksempel kaller hun stratosfærisk solskjerming «en frastøtende idé». Mest optimistisk er hun på vegne av karbonfangst og -lagring. Røynes beskrivelser av hvordan dette kan implementeres burde være obligatorisk lesning for alle som vil ta stilling til regjeringens prestisjeprosjekt, «Langskip».

Selv om Røyne presenterer drøssevis av tekniske løsninger på klimakrisen, vil nok teknologioptimister bli skuffet. Det vi gjøre er å «Slutte med fossile energikilder». Røyne er svært tydelig på at fossilalderen er over: «Det er på tide at myndighetene slutter å dele ut lisenser til mer oljeleting». Teknologiutvikling må altså gå hånd i hånd med klimaaktivisme. Røyne selv velger å «jobbe for de gode løsningene» og hun «håper at du vil gjøre det samme».

Det er liten tvil om at kampropet vil mobilisere, og at tusenvis av nordmenn får med seg nye og gode argumenter til neste diskusjon. Min forhåpning er at Røyne også leses bredt av akademikere på tvers av fagfelt. Varm klode, kaldt hode viser at fengende forskningsformidling funker!

Les også: