Av Ragnhild Fjellro
Publisert 10. september 2018 kl. 13:46
Den siste ferieuka dro jeg med familien til Nordmarka, inn til skogens ro.
Engasjementet pådro jeg meg ved å lese John Yngvar Larsson og Lars Sandved Dalens bok om skogen. De er begge ansatt ved Nibio, Norsk institutt for bioøkonomi, og har flerfoldige utdanningsår innen skog, trær og planter bak seg. 
Boka består av et kort forord, før fjorten kapitler lar oss entre skogen fra svært fascinerende vinkler. Tidlig får vi lære om alt som skjer under jordoverflata. Det vil si de sinnrike systemene som sørger for samhandling og sosiale relasjoner mellom ulike trær. Det er særlig soppers underjordiske nettverk som bereder grunn for overraskende avansert kommunikasjon trær og vekster imellom. Siden dukker vi opp til overflaten, og får bli bedre kjent med blåbæra, denne hardhausen av en næringskilde (og medisin) både for mennesker, insekter, larver, fugler og pattedyr. Videre kan vi lese om utvalgte planter og blomster, om ulike skogtyper og skogens tilblivelse etter at isen trakk seg tilbake for ti tusen år siden.
Så kommer mitt definitive favorittkapittel. Det heter «Myr». Det er her vi får lære om torvmosen. Disse utrolige grønne, røde eller brune vekstene uten røtter, som kan lindre kløe etter insektsstikk, som er antiseptiske, absorberende og steriliserende. Den kan brukes som omslag ved hevelser på en forstuet ankel eller som våtservietter om nøden blir stor. Den har også konserverende egenskaper. Det er blitt funnet 1800 år gamle smørklumper i den, og over to tusen år gamle mennesker, der både hud, hår og klær er intakte. Forskere har testet konserveringsegenskapene ved å begrave en ørret i torvmosen, uten annen tilsetning. Et halvt år senere, da de tok den opp igjen, viste fisken ingen tegn på å gå i oppløsning. Slike funn gir håp om å utvikle et alternativ til plasten som i dag konserverer matvarer.
Og innsiktene om skogen fortsetter. Det handler om hva skogen selv kan vise oss av menneskers bruk av den for flere hundreår siden, om levende fossiler og skogens egne renovasjonsprosesser, om hva som preger de ulike årstidene og trærnes hukommelse, om overtro knyttet til skogen og hva den kan gi oss av mat og medisiner, og til sist om hva som skjer når skog hogges.
Oppbyggingen er nærmest organisk, der hvert eneste kapittel gir nye innfallsvinkler spekket med kunnskap om alt fra de minste frø, til vår tids videste og viktigste perspektiver; global oppvarming og mulige konsekvenser av den. Formidlingen er faglig overbevisende og engasjert, med en ujålete grunntone som avdekker et språklig gehør. Hvert kapittel er sågar akkompagnert av passende naturlyrikk. Derfor vekker denne kunnskapsrike porten inn til skogens skjulte skatter noe større i meg som leser. Det er en kjærlighet. Og kanskje er det nettopp en slik kjærlighet vi trenger, for å oppnå et vidtrekkende og dyptfølt engasjement for miljøet. For det vi elsker, det vil vi beskytte.
