Etikkomite vil grunnlovsfeste akademisk frihet
Annonse

Etikkomite vil grunnlovsfeste akademisk frihet

Av Julia Loge

Publisert 30. november 2021

Sist gang akademisk frihet ble foreslått tatt inn i Grunnloven ble forslaget nedstemt. Nå dukker tanken opp igjen.

Våren 2020 presenterte Helga Aune et forslag til en ny lov for universiteter og høyskoler, med en ny tekst om akademisk frihet. Denne formuleringen ble ikke med videre i regjeringens lovforslag. I stedet valgte regjeringen å sette ned et ekspertutvalg for å få en bredere debatt.

Nå begynner innspillene til utvalget å komme inn til utvalget, som ledes Anine Kierulf, og som skal levere en rapport innen 1. mars.

Annonse
Fakta
Akademisk frihet:
- studentenes frihet til å lære
- vitenskapelig ansattes frihet til å undervise
- vitenskapelig frihet: som er frihet i valg av forskningens emner, metoder og formidlingen av dette.

Inn i hvilken lov?

Ekspertutvalget for akademisk ytringsfrihet ba De nasjonale forskningsetiske komiteene å vurdere om akademisk frihet burde skrives inn i forskningsetikkloven eller universitets- og høyskoleloven. Komiteene svarer at Grunnloven er det rette stedet.

De nasjonale forskningsetiske komiteene vil ha inn en formulering om akademias, vitenskapens og kunstens frihet.

«Begrunnelsen er at disse frihetene er grunnleggende premisser for en liberal rettsstat som ikke bør undergraves gjennom alminnelige lover. Frihetene bør sikres i Grunnloven mens behovet for vern er lite aktuelt; den dagen behovet blir aktuelt vil det allerede være for sent», skriver komiteene i innspillet.

De foreslår flere mulige formuleringer, hentet både fra den tyske grunnloven og fra forrige gang akademisk frihet ble foreslått tatt inn i Grunnloven:

  • Kunst og vitenskap, forskning og undervisning er frie. Undervisning må respektere idealene som Grunnloven er bygget på. 
  • Akademias, kunstens og den vitenskapelige forskningens frihet skal respekteres.
  • Det paaligger Statens Myndigheter at respektere Kunstens og Videnskabens Frihed.

Det er ikke første gang noen foreslår å få akademisk frihet inn i Grunnloven. I 2014 ble et slik forslag stemt ned. Forslaget fikk flertall i Stortinget, men ikke to-tredels flertall som trengs for å endre loven, fordi Høyre og Fremskrittspartiet stemte i mot.

Forskerforbundet nevner også i sitt innspill at den akademiske friheten må inn i Grunnloven.

Uklart hva akademisk ytringsfrihet er

Ekspertutvalget skal jobbe med akademisk ytringsfrihet. Men De nasjonale forskningsetiske komiteene stiller seg kritiske til hele begrepet.

«Det er noe uklart for FEK hva som menes med akademisk ytringsfrihet; om det skal forstås synonymt med akademisk frihet eller om det skal forstås som en videre ytringsfrihet enn den som følger av Grunnloven § 100», skriver komiteene og følger opp med at de «ser ikke behov for å innføre betegnelsen ‘akademisk ytringsfrihet’, da ytringsfriheten i Grunnloven § 100 også omfatter vitenskapelige ytringer fremsatt av akademikere.»

Også Akademiet for yngre forskere stiller spørsmål ved begrepet. De er usikre på hvem som dekkes av begrepet, om det gjelder bare dem som har akademisk frihet, eller også ansatte iforskningsinstiutter eller det AYF omtaler som «selvopprettede institutter som utfører utredninger og generelt analysearbeid (f.eks. Cecilie Hellestveit ved Folkerettsinstituttet)». Og hvis de har en akademisk ytringsfrihet, hva med konsulentselskaper eller andre analysebyråer?

Også Forskerforbundet har valgt å bruke begrepet akademisk frihet i sitt innspill, heller enn akademisk ytringsfrihet, og mener ekspertutvalget må rydde mellom de to begrepene, blant annet for å unngå at «informasjonsstrategier og personalreglement «inneholder bestemmelser som begrenser, men heller fremmer, den enkeltes formidling og ytringsmulighet.»

  • Les også: