Av Julia Loge
Publisert 2. april 2018 kl. 21:15
I februar vedtok Stortinget at alle læresteder skal innføre studentombud. Universitetet i Oslo har også vedtatt å ansette vitenskapsombud. Olaf Styrvold i Forskerforbundet ved UiT Norges arktiske universitet ønsker flere ombud.
– Det burde være en slik person for stipendiatene også, sier Rajesh Joshi, leder for SIN – Stipendiatorganisasjonene i Norge og selv stipendiat ved NMBU.
Før påske skrev Forskerforum om at høyt arbeidspress og lite kontroll kan gjøre doktorgradsarbeidet til en psykisk belastning for stipendiatene, spesielt hvis de kommer skeivt ut med veilederne sine.
Styrvold tror ikke situasjonen er annerledes i Norge.
– Vi har en god del henvendelser fra stipendiater, og en del av dem er ikke typiske fagforeningssaker. Flere av sakene er svært utfordrende og har ført til sykemeldinger, for eksempel når veiledere trekker seg tidlig i perioden og avskriver stipendiaten. Eller det er veiledere som gir tilbakemeldinger med en form og et innhold som ingen burde gi, og det har i alle fall ikke noe med veiledning å gjøre, sier fagforeningsrepresentanten.
Olaf Styrvold mener at studentombudsordningen er et argument for å lage stipendiatombud også. Foto: UiT
Styrvold mener at et ombud for stipendiatene kan få ryddet opp i saker før de blir en belastning og en tidstyv for langt flere enn dem som er direkte involvert.
«Et slikt ombud vil også kunne bli en ressurs for UiT i samordning og utvikling av formelle regler for doktorgradsutdanning, kartlegging av utfordringer som doktorgradsstudentene møter, motivator for denne gruppen, og være spesialist i doktorgradsstudenters rettigheter», har Styrvold skrevet i forslaget han har sendt UiTs ledelse.
Stipendiatene har egne organisasjoner ved seks av universitetene, samt KHiO og Idrettshøyskolen. Rajesh Joshi, leder for SIN – Stipendiatorganisasjonene i Norge, og selv stipendiat ved NMBU, forteller at de også får henvendelser fra stipendiater og prøver å løse dem.
– Hvis problemene ikke det kan løses lokalt, så prøver vi å løse det, sier SIN-leder Rajesh Joshi. Foto: NMBU
– Det vi ser mest, er problemer mellom veileder og studenten, for eksempel uenigheter om ideene i prosjektet, sier Joshi.
Mange av sakene kan løses på fakultetsnivå og i noen tilfeller kobles de forskningsetiske komiteene på institusjonene inn. Joshi ser likevel behovet for en tydeligere organisering.
– Universitetene burde ha en mekanisme for å løse disse problemene selv, sier han.
Også rektor ved UiT, Anne Husebekk, støtter forslaget.
– Jeg er positiv til at stipendiatene bør ha et ombud, skriver hun i en SMS til Forskerforum.
– Kostnadene til en slik stilling vil være «utgifter til inntekts ervervelse» fordi økt gjennomføringsgrad gir mer resultatbaserte midler, argumenterer Styrvold.
Det er rundt 10.000 doktorgradsstudenter i Norge. I 2016 var det 970 som fullførte doktorgraden sin ved en høyskole eller et universitet, 114 avbrøt og 930 hadde jobbet med den i mer enn fem år, viser tall fra Norsk senter for forskningsdata.
En doktorgradskandidat som slutter halvveis uti løpet er en stor kostnad for universitetene.
– Det er klart det er et tap for oss, sier sa prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby til Forskerforum i en reportasje om frafallet.
– Hvis en kandidat avbryter etter to år, påløper det en kostnad på to millioner kroner, pluss at vi går glipp av belønningen vi får når vi uteksaminerer en kandidat. Den er i dag på 360 000 kroner. Da påfører vi oss et tap på 2,36 millioner kroner, sa Melby.
Lunds universitet har hatt et slikt ombud i flere årtier. Ombudet er organisert av stipendiatorganisasjonen, men får også finansiering fra universitetet og den lokale studentorganisasjonen, slik at ombudets hjelp er gratis for studentene.
Ifølge hjemmesiden tilbyr ombudet råd og informasjon og de kan fungere som megler i kontakt med universitetet i situasjoner der stipendiater mener at universitetets ansatte har brutt deres rettigheter.
Tilsvarende ordninger finnes for eksempel ved flere svenske universitet, universitetet i Heidelberg i Tyskland og Virginia Tech i USA.
«Ombudet ønsker å hjelpe den besøkende med å få en bedre forståelse av universitetssystemet og lære mer produktive måter å kommunisere bekymringene relatert til konflikten de opplever», står det på sidene til ombudet ved Virginia Tech.
Universitetet i Ghent i Belgia har ombudspersoner på hvert fagområde i tillegg til en på institusjonsnivå. KU Leuven i Belgia presiserer deres doktorgradsombud også er tilgjengelige for veilederne. Der er ombudets funksjon, som førstelinjekontakt, detaljert beskrevet i doktorgradsreglementet.
