Stress, konkurranse og liten kontroll øker risikoen for psykiske problemer. En ny studie indikerer at doktorgradsstudenter er langt mer utsatt enn befolkningen generelt.

Studien, som ble publisert i siste nummer av Nature Biotechnology, har funnet ut at det er seks ganger høyere forekomst av angst og depresjon blant doktorgradsstudenter enn i resten av befolkningen.

41 prosent av hadde moderat til alvorlig angst. 39 prosent hadde tilsvarende alvorlig depresjon. I befolkningen som helhet er det seks prosent som har tilsvarende lidelser, ifølge studien.

– Det er metodiske begrensninger ved studien, men man snakker om en mental helsekrise i akademia, sier førsteamanuensis i kliniskpsykologi ved Universitetet i Bergen, Aslak Hjeltnes, til Forskerforum.

Viktig veilederrolle

Hjeltens forteller at en av de spennende sidene ved studien er at den har spurt om veilederrelasjonen. Flertallet av respondentene som opplever angst eller depresjon følte ikke at de ble verdsatt av veilederen sin.

Fakta

Tre tips til veiledere

  • Bry deg og spør «hvordan har du det?»
  • Vær villig til å lytte til svaret
  • Diskuter løsninger.

– De fleste møter utfordringer i løpet av en doktorgrad, og å få den emosjonelle støtten i en veiledningssituasjon er veldig undervurdert. En god veileder greier å kombinere både faglig og emosjonell støtte, sier Hjeltnes.

Mange veiledere har det travelt, men Hjeltnes sier at det er viktig å ta seg tid til å møte dem man veileder som mennesker og ikke bare som en som skal gjøre en jobb.

– Jeg tror det viktigste er å bry seg om den man veileder, og spørre ‘hvordan har du det?’, og så være villig til å lytte til det som dukker opp, sier Hjeltnes.

– Veiledere trenger opplæring

– Er det en faktor vi kan gjøre noe med, så er det veilederrelasjonen, for relasjonen til veileder ser ut til å være veldig viktig for opplevd arbeidsbelastning og psykisk helse, sier Hjeltnes.

Hjeltnes er også medlem av Akademiet for yngre forskere. Han mener at veiledere trenger kompetanse i å møte mennesker på et menneskelig plan. Når stadig flere tar doktorgrad stiller det også nye krav til å være veileder.

Artikkelforfatterne foreslår at veiledere også bør få opplæring i å oppdage psykiske symptomer og gi tilstrekkelige råd.

– Det ligger et menneskelig ansvar i å veilede unge forskere, som det er bra å få en større diskusjon rundt, sier Hjeltnes.

– Som ung forsker så ser jeg at det er mange som har det tøft, men vi aner ikke hvor stort helhetsbildet er, sier førsteamanuensis Aslak Hjeltnes.

Ubalanse mellom jobb og fritid

I undesøkelsen svarte flertallet av de med angst eller depresjon også at forholdet mellom arbeid og livet for øvrig ikke var sunt.

Hjeltnes ser også det utfordrende med arbeidskulturen i akademia, der forskerlivet blir sett på som en livsstil og ikke bare en jobb, spesielt når det kombineres med knallhard konkurranse.

– Det er en kultur og en arbeidsmoral som ikke er helt forenelig med å ta vare på seg selv og å akseptere sårbarhet i de andre.

Akademiet for yngre forskere undersøkte arbeidsforholdene i sektoren i 2016.  Hjeltnes foreller at funnene der, med høy usikkerhet og midlertidighet er en belastning. Stressforskning viser at å leve med mye usikkerhet, høyt arbeidspress og lite kontroll, ikke er bra for den psykiske helsen.

– Viktig med solide studier

2279 doktorgradsstudenter fra 234 universiteter i 26 land har svart på spørreundersøkelsen, som ble spredd på e-post og sosiale medier. Hjeltnes kaller dette et bekvemmelighetsutvalg, mennesker som allerede har angst eller depresjon og er interessert i å belyse fenomenet, kan også ha vært mer interessert i å svare på undersøkelsen.

– Utvalget kan være litt skjevt, men studien er også publisert i Nature Biotechnology. Det er et uttrykk for at stigmaet ved å snakke om mental helse holder på å bli mindre.

En tilsvarende studie i Belgia har vist at ph.d.-kandidater er mer utsatt for psykiske problemer enn studenter. Undersøkelsen har deltakere fra Sverige, Danmark og Finland, men ingen fra Norge.

Les mer: – Konkurransen i akademia har en menneskelig bakside

Hjeltnes etterlyser en studie i Norge, for studentene blir spurt i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (ShoT), men verken faste eller midlertidig ansatte ved universiteter og høyskoler undersøkes.

Ifølge den siste ShoT-undesøkelsen har 2 av 10 norske studenter alvorlige psykiske plager.

– Først må vi vite omfanget, og så diskutere tiltak basert på det, sier Hjelnes.

  • Les mer: 

Når doktorgraden blir for vanskelig