Av Forskerforum
Publisert 10. januar 2012 kl. 09:51
Alle norske studenter som har gått ut fra høyskoler eller universitet de siste 15–20 årene må nå regne med å havne i databasen til firmaet Rekruttering AS i Drøbak. Det skriver Aftenposten etter at universitetsavisen På Høyden forrige uke meldte at Universitetet i Bergen ga tilgang til alle uteksaminerte jusstudenter ved institusjonen. Også ved NTNU har firmaet fått tilgang og nå har 20 andre institusjoner fått henvendelser.
– Alle skal med
– Vi har sendt innsynsbegjæringen til alle høyskoler og universitet i Norge, sier daglig leder Kjell F. Klynderud i Rekruttering AS til På Høyden.
De 20 institsjonene er imidlertid ikke en uttømmende liste over landets høyere utdanningsinstitusjoner, men inkluderer seks universitet, ni høyskoler, tre fagskoler, ett privatgymnas, en kombinert høg-, fag- og vidergående skole – og kuriøst nok, ett musikkorps skriver avisen.
Rektor Sigmund Grønmo ved Universitetet i Bergen beklager at lovgivningen er slik at universitetet er pålagt å utlevere informasjon om studenter.
– Svært betenkelig
– Vi deler så avgjort bekymringen som blant annet har kommet til uttrykk fra ledelsen av vårt eget studentparlament, sier Grønmo.
Han forteller at ledelsen ved UiB fulgte med og ble orientert da NTNU fikk en slik forespørsel i fjor, også da Kunnskapsdepartementet behandlet klagen på avslaget som først ble gitt.
– Vi er veldig enige med NTNUs utgangspunkt. Det er svært betenkelig at det skal utleveres informasjon om tidligere og nåværende studenter til kommersielle formål, sier Grønmo.
Ved universitetet i Oslo har firmaet bedt om å få utlevert lister med navn til totalt 55 000 uteksaminerte studenter fra midten av 90-tallet til i dag. Listene inneholder navn, adresser og dato for uteksaminering.
Medhold fra Kunnskapsdepartementet
– De opplysningene vi ønsker å legge inn i registeret er offentlig tilgjengelige og langt mindre omfattende enn det man finner i andre, offentlige registre som f.eks. Brønnøysundregistrene. På bakgrunn av dette kan jeg overhodet ikke forstå at det skal være problemer knyttet til personvernet ved de informasjonene vi ber om. Det har jo også Kunnskapsdepartementet gitt oss klart medhold i, på bakgrunn av en klagesak vi fremmet etter at NTNU i første omgang sa nei, sier Klynderud til Aftenposten.
Datatilsynet ser ikke like lett på saken og mener at det er starten på en utvikling hvor offentlige registre kan brukes av både kommersielle aktører og kriminelle.
Datatilsynet: – Problematisk
– Dette har flere svært problematiske sider, både i forhold til personvern og taushetsplikt, sier informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet til Aftenposten.
Han viser til at det utvidede dokumentbegrepet i den nye offentlighetsloven åpner for at enhver som ønsker det kan be om slike opplysninger som AS Rekruttering nå gjør, uten å måtte gjøre rede for hva opplysningene skal brukes til. Dette gjelder også for studenter som tok eksamen før den nye offentlighetsloven ble vedtatt i 2009.
– Resultatet er at opplysninger studenter har gitt fra seg de siste 15–20 årene til bruk for universitetets administrasjon av studentforholdet, som navn, adresse, mobilnummer og e-postadresser, kan bli utlevert i stor skala til kommersielle aktører. Men også kriminelle bander og andre tvilsomme aktører kan få slik tilgang, sier Skåra.
Dialog med Justisdepartementet
Selv statssekretær i Kunnskapsdepartementet Kyrre Lekve (SV) uttrykker seg i beklagende vendinger om regelverket.
«Departementet er tilhenger av åpenhet og offentlighet. Innsyn i såkalte klasselister er dessverre en konsekvens av dagens regelverk, og departementet har merket seg reaksjonene på dette. Kunnskapsdepartementet er i dialog med Justisdepartementet om problemstillingene, og legger opp til at disse vil bli vurdert ved en evaluering av offentlighetsloven», skriver Kyrre Lekve i en e-post til På Høyden.
