Av Jørgen Svarstad og Lina Christiensen
Publisert 14. oktober 2021 kl. 08:31
Onsdag la Ap-leder Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum frem den nye regjeringsplattformen. Som ventet vil regjeringen blant annet fjerne de omdiskuterte effektiviseringskuttene (ABE-reformen) i offentlig sektor og innføre en såkalt tillitsreform. I tillegg varsler de en storsatsing på utdanning i hele landet.
Leder Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet sier hun synes det er mye bra i regjeringserklæringen.
– Det er mye bra i plattformen når det gjelder styringen av offentlig sektor. Tillitsreform er noe vi har jobbet mye for å få til, og vi er glad for det gjennomslaget. Det er flott at de har en ambisjon om å redusere midlertidigheten. Og at det generelt er mye fokus på regelverket i arbeidslivet, sier hun en snau time etter at plattformen ble offentliggjort.
– Og ikke minst er vi fornøyd med at de fjerner ABE-reformen, sier hun.
Både Ap og Sp hadde riktignok i valgkampen varslet at de ville fjerne reformen, som går ut på at alle statlige virksomheter får et flatt budsjettkutt på 0,5 prosent.
– Men det er flott å se det svart på hvitt, sier hun.
Men hun har også innvendinger.
– Ved første gjennomlesning ser det ikke ut som at forskning er sterkt nok koblet de store samfunnsutfordringene, sier hun.
Lind viser til regjeringens ambisjon om at man innen 2030 skal bruke 3 prosent av BNP på forskning. Men forutsetningen er at det offentlige står for 1 prosent og næringslivet for 2.
Regjeringen skriver at de vil legge frem en strategi for hvordan næringslivet skal klare dette. Lind mener det ville vært naturlig at det offentlige bidrar mer.
– Dette har vi utfordret, for vi har sett at andelen fra næringslivet ikke har økt nevneverdig. Da er det viktig at det offentlige tar et større ansvar og er mye mer offensiv. Men de skriver i plattformen at de opprettholder at det offentlige skal stå for én prosent. En viktig oppgave for regjeringen framover vil da bli å sikre nok penger til satsning på forskning og kunnskap, sier hun.
Om treprosentmålet sier rektor Curt Rice ved NMBU:
– Det er bra, men ikke særlig radikalt. Jeg blir ikke særlig inspirert. Det er mange greie tiltak, men jeg velger å se på det som et utgangpunkt og ikke som siste ord.
Han viser til statsbudsjettet som ble lagt fram av Solberg-regjeringen tidligere denne uken, der bevilgningene til Forskningsrådet ble kuttet.
– Med mindre de vil korrigere avtroppende regjeringsbudsjett, så kommer vi til å risikere reduserte bevilgninger fra Forskningsrådet. Det er ikke det som trengs for en omstilling av økonomien.
– Hva savner du da?
– Jeg savner bedre finansiering for studenter, en strategi for å håndtere bygningsmassen og en offensiv kobling på klima og miljø. Jeg ser ikke en dyptgående annerkjennelse av hvor essensiell forskning er for å løse klimautfordringen.
– De skriver noe om bygg, for eksempel at de vil «legge fram en prioriteringsliste for nybygg og investeringer som en del av ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning»?
– Det er fint, men de må også legge fram en plan for oppgradering av eksisterende bygg. Det er en stor utfordring.
Han er spesielt opptatt av etter- og videreutdanning.
– Det er et behov som alle anerkjenner, men jeg finner ingen løsning på det. Det står at de vil opprette et kompetansefond for livslang læring – det er fint, takk for det – men vi trenger en helhetlig tilnærming til etter- og videreutdanning for studenter.
Ett punkt i regjeringserklæringen er imidlertid flere kritisk til. Nemlig at det skal utredes om Stortinget skal kunne nedlegge veto mot at institusjoner legger ned studiesteder eller studier av stor regional betyning.
– Det er styret som må finne eget handlingsrom, og det er klart at studiesteder er del av det. Dette gjør hver eneste beslutning av det slaget til en distriktspolitisk dragkamp, sier Curt Rice.
Les mer om dette her: – En farlig vei å gå
Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo (UiO) er litt mer positiv enn kollegaen i Ås. Han sier han er fornøyd med retningen regjeringsplattformen peker ut.
– Dette ser vi fram til å jobbe videre med.
Han sier han blant annet er glad for at regjeringen skal jobbe med avbyråkratisering ved å se på forholdet mellom direktorater, institusjoner og Kunnskapsdepartementet.
– Det tror jeg er veldig viktig. Ved UiO er vi jo for eksempel opptatt av at vi kan gjøre en god del på digitalisering selv og gjøre det bedre, mer effektivt og billigere enn andre.
Han sier han også er glad for vektleggingen av fremragende forskning og utdanning.
– Vi skulle gjerne ha sett at de snakket litt mer om grunnleggende forskning og den globale konkurransearenaen. Vi må jo ha internasjonalt konkurransedyktige forskningsmiljøer.
Så legger han til at han er fornøyd med at regjeringen sier de skal se på eierskap til data og de nasjonale interessene i tilknytning til det.
– Det er ekstremt viktig.
