Av Jørgen Svarstad
Publisert 25. januar 2018 kl. 15:05
Det vil komme nye kampanjer for akademisk boikott av Israel hvis en ny og kontroversiell lov går igjennom, advarer forskere, ifølge
Times Higher Educuation.
Konflikten handler om hva slags status universitetene på Vestbredden skal ha. Bosettingene her anses å være i strid med folkeretten fordi de er opprettet på okkupert territorium. I dag er det kun ett universitet her, Ariel University, som også planlegger å starte en medisinsk skole.
Ifølge et nytt lovforslag skal universiteter og høyskoler i regionen legges under Israels råd for høyere utdanning. Kritikere mener dette vil være med på å legitimere okkupasjonen, øke konfliktnivået og dessuten gå hardt utover forskere i Israel.
Knesset-representant Youssef Atauna fra en allianse av de største araber-dominierte partiene, sier ifølge The Jerusalem Post at det ligger en «farlig ideologi» bak lovforslaget.
– Vi motsetter oss dette sterkt fordi okkupasjonen må opphøre, sier han.
Han får støtte fra Yossi Yona fra Sionistunionen, ifølge
The Jerusalem Post.
– Et prosjekt som dette legitimerer fortsatt kontroll og okkupasjon. Vi tjener ikke på å kontrollere det palestinske folk.
I dag ligger utdanningsinstitusjoner i området under Rådet for høyere utdanning i Judea og Samaria. Dette lokale rådet skal ifølge lovforslaget nedlegges. Lovforslaget har allerede fått tommelen opp i den første av i alt tre runder i parlamentet.
– Tsunami mot vitenskap
Professor emeritus i farmasi Amiram Goldblum har dratt i gang en kampanje mot lovforslaget. Han har fått støtte fra 220 akademikere, ifølge Times Higher Education (THE). Han spår omfattende akademisk boikott hvis loven blir vedtatt. I avisen Haaretz skriver han at loven er en «sikker oppskrift på en tsunami mot vitenskap i Israel.»
– Det vil for det meste være skjult, og ikke eksplisitt boikott, sier han til THE.
– Det vil ikke skje at noe universitet i Cambridge, Oxford eller i USA boikotter et israelsk universitet. Men alle de skjulte veiene er åpne. Skjult boikott har i mange tilfeller allerede blitt utøvd de siste par årene, sier han.
Som eksempler på dette, hevder han at internasjonale tidsskrifter avviser artikler fra israelske forsker og at unge israelske forskere ikke får postdoktorstillinger utenlands.
Loven vil også føre til en redusert finansiering fra utlandet, hevder han. Dette blant annet fordi Det europeiske forskningsrådet krever at bevilgninger ikke skal gå direkte eller indirekte til bosettingene.
Israelske forskningsuniversiteter mottar omkring 50 prosent av sin forskningsfinansiering fra Europa, ifølge Goldblum.
Mindre penger fra utlandet
Fawaz Gerges, professor i internasjonale relasjoner ved London School of Economics, er enig i at loven kan få store konsekvenser for forskersamfunnet.
– Jeg forventer at akademisk boikott fra land i hele verden vil øke betraktelig, og israelske universiteter vil få mye mindre utenlandsk finansiering, spesielt fra EU. Lovforslaget viser at den høyreorienterte regjeringen i Israel viser forakt for juridiske og etiske hensyn, men oppfører seg mer som en røverstat.
Begrunnelsen for å legge universiteter på Vestbredden under israelske sentralmyndigheter, er å få slutt på ordninger med to parallelle utdanningssystemer.
Shuli Moalem-Refaeli fra partiet Bayit Yehud er en av de to forslagsstillerne. Hun sier ifølge The Jerusalen Post at hensikten er å skape «en enkeltmyndighet som vil forene de administrative og budsjettmessige kreftene».
Og videre:
«De som støtter studenter i Israel, bør stemme for».
Ariel University, som lovgivningen hovedsakelig retter seg mot, fikk universitetsstatus i 2012. Den britiske fagforeningen for universitets- og høyskoleansatte UCU boikotter universitetet. I 2014 trakk forskere fra universitetet seg fra en konferanse i London der de skulle presentere et forskningspaper. Grunnen var at arrangøren ikke ønsket dem velkommen som representanter for Ariel University, men kun som uavhengige forskere.
Les også:
Skeptisk til akademisk boikott
