Statsbudsjettet:

Forskerforbundet ber om 100 millioner mer til forskning

Av Julia Loge

Publisert 26. oktober 2018

Politikerne i Stortingets utdannings- og forskningskomite fikk mange ønsker om mer penger til forskning i statsbudsjettet.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 øker utgiftene til forskning og høyere utdanning mindre enn den samlede veksten i statsbudsjettet. Forskerforbundets leder, Petter Aaslestad, synes det harmonerer dårlig med regjeringens uttalte ønske om at forskning skal løse de store samfunnsutfordringene.

Derfor foreslo Forskerforbundet at politikerne må øke utgiftene til forskning med 100 millioner, da Stortingets Utdannings- og forskningskomite arrangere åpen høring om statsbudsjettet denne uken.

Vil styrke Fripro

Av de 100 millionene, ønsker at 55 millioner kroner skal gå til å styrke Forskningsrådets Fripro-område, som regnes som fri grunnforskning. Så ba han om 20 millioner kroner mer til forskningsinfrastruktur. I regjeringens forslag til statsbudsjett, får de samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene redusert sine inntekter med 2,4 prosent. Forskerforbundet vil heller styrke dem, med 25 millioner kroner.

Forskerforbundet deltok i Utdannings- og forskningskomiteens budsjetthøring sammen med Unio og flere av de andre forbundene i Unio. I spørsmålsrunden var det spesielt Utdanningsforbundet og deres studentorganisasjon, Pedagogstudentene, som fikk spørsmål. Men Nina Sandberg fra Arbeiderpartiet, som har kjempet mot effektiviseringskuttene, spurte om institusjonene kan lage budsjetter for fortsatt effektivitetskutt, siden regjeringen legger opp til å videreføre dem på ubestemt tid.

Til dette svarte Aaslestad at universiteter og høyskoler spør «Når er vi effektive nok?», og at det er vanskelig å planlegge med et kutt som de siste årene har blitt endret flere ganger i budsjettprosessen.

100 millioner til etterutdanning

Også Akademikerne møtte komiteen med et ønske om 100 millioner kroner mer. De ønsker seg en forsøksordning der universiteter og høyskoler kan tilby etter- og videreutdanning til de med høy utdanning, som et svar på regjeringens tiltakspakke for å tilby etterutdanning til arbeidstakere med lite eller ingen formell utdanning. Dette behovet ble understreket av Norsk Lektorlag og Tekna.

– Det har blitt nesten umulig å ta enkeltfag, sa Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna.

Mange som ønsker seg etterutdanning må derfor melde seg opp til hele bachelorgrader, men slutter etter to fag, for da har de fått den faglige oppdateringen de ønsket.

– Våre yrkesgrupper trenger 10, 20 eller 30 studiepoeng, men det er ikke det som finansieres, sa Kari Sollien, leder i Akademikerne.

Ifølge Sollien er 100 millioner kroner nok penger til at universiteter og høyskoler vil synes det er attraktivt å utvikle slike etterutdanningstilbud.

  • Les også: