Publisert 1. desember 2020 kl. 07:36
– Her må det ryddes opp, og det må gjøres nå. Vi kan ikke utsette stipendiatene for dette lenger.
Det sier leder i Forskerforbundet Guro Elisabeth Lind. Hun reagerer skarpt på fortellingen til stipendiat Lisa Tietze ved NTNU. Tidligere denne uken fortalte Tietze Forskerforum om hvordan hennes doktorgradsarbeid hadde blitt forsinket på grunn av koronanedstengingen. NTNU avviste hennes søknad om å få forlengelse på doktorgradsarbeidet for å ta igjen tapt tid.
– Jeg syns det er leit å se at stipendiater blir behandlet på denne måten. Forskerforbundet har helt siden i våres etterlyst en ubyråkratisk ordning der de som har behov for forlengelse skal få det. Nå ser vi at måten dette gjøres på varierer veldig mellom institusjonene og innad i institusjoner. Her må det ryddes opp, sier Lind.
Ifølge en undersøkelse gjennomført av Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) opplever 84 prosent av respondentene at korona har gjort dem forsinket i arbeidet, og 78 prosent mener at de trenger en forlengelse for å ta igjen det tapte.
Forskerforbundet har nylig også gjennomført en medlemsundersøkelse som støtter opp under det bildet. Forskerforbundets undersøkelse spør stipendiater og postdoktorer om hvordan arbeidet er påvirket av koronatiltakene. 10,3 prosent svarer at arbeidet har blitt kritisk forsinket, 34,5 prosent svarer at arbeidet har blitt vesentlig forsinket, og 38,4 prosent svarer at arbeidet er noe forsinket. Det innebærer at totalt 83 prosent av stipendiater og postdoktorer opplever noen grad av forsinkelse i arbeidet. Forskerforbundets undersøkelse har også spurt om stipendiatene og postdoktorene har fått forlengelse eller støtte. Kun 20 prosent sier de opplever å ha blitt ivaretatt på en god måte.
– Dette er alvorlige tall. Dette har vært en situasjon helt siden våren 2020. Denne gruppen unge forskere trenger forutsigbarhet. Det er ikke holdbart, sier Lind.
Stipendiaten Lisa Tietze ved NTNU fortalte at hun mistet to måneder av laboratoriearbeidet sitt da universitetet var koronastengt. Avslaget fikk hun av en komité som mente at «Alle ph.d.-kandidater er påvirket av korona-situasjonen i større eller mindre grad, og noe ekstra tid må forventes, uten at det gir noe grunnlag til forlengelse.» Komiteen stilte seg videre kritisk til Tietzes disponering av tiden mens laboratoriet var stengt. Det reagerer Guro Elisabeth Lind sterkt på. Lind veileder selv stipendiater innen molekylærbiologi, og kjenner seg godt igjen i behovet for laboratorietid for å kunne gjøre arbeidet som trengs til en doktorgrad.
– Jeg syns det er et dårlig begrunnet avslag. At en komité skal sitte og overprøve hennes behov er ikke i tråd med intensjonene som institusjonslederne har vært tydelige på. Mange rektorer har vært tidlig ute og sagt at de skal ta vare på sine stipendiater, men nå ser vi hvor vanskelig det blir når intensjonene skal gjøres om til praksis.
Tirsdag 1. desember har forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim invitert flere organisasjoner til et digitalt møte om konsekvensene av koronapandemien for forskning. Der vil Forskerforbundet stille krav om at regjeringen tar grep om doktorgradsstipendiatenes situasjon. Situasjonen for andre forskere er også på agendaen.
– Hovedbudskapet vårt er at forskningen har blitt en salderingspost i koronapandemien og vi ser situasjonen til stipendiater og postdoktorer som et ledd i dette. Vi står i en svært alvorlig situasjon der over 50 prosent av de vitenskapelig ansatte forteller at de bruker mindre tid enn planlagt på forsknings- og utviklingsarbeid samtidig som 80 prosent bruker mer tid enn planlagt på undervisning, sier Lind med henvisning til undersøkelsen blant Forskerforbundets medlemmer.
– Forskning blir en salderingspost i pandemien, og dette må det selvfølgelig gjøres noe med, sier Lind.
Les også:
