– Forskningsrådet må styre mindre
Annonse
Annonse

- Forskningsrådet må styre mindre

Av Andreas Høy Knudsen

Publisert 7. januar 2015

Forskningsrådets nye hovedstrategi er ute på høring. Rådet må i større grad være forskernes og forskningens advokat, er en av tilbakemeldingene.

Fakta
  • En ekspertgruppe ledet av Torbjørn Hægeland la 7. januar fram en rapport om nytt finansieringssystem for UH-sektoren.
  • Gruppen anbefaler Ã¥ innføre tre–fire-Ã¥rige utviklingsavtaler mellom departementet og hver enkelt institusjon.
  • Avtalene skal sette kvalitative mÃ¥l for kvalitet, samspill med samfunns- og næringsliv og utvikling av institusjonens profil.
  • Avtalene skal knyttes opp mot fem prosent av grunnbevilgningen.
  • Høringsfrist er 9. februar.

– Forskningsrådets midler må være mindre styrt enn de andre pengestrømmene. Hvis ikke er det stor fare for at forskningen ikke kan leve opp til vitenskapelige idealer som å være nysgjerrighetsdrevet, uavhengig og maktkritisk, sier professor Svein Sjøberg ved Universitetet i Oslo. Han er en av mange forskere som ønsker at Forskningsrådet demper styrings- og kontrollregimet gjennom sin nye hovedstrategi fra 2015.

– På galt spor

Denne nye hovedstrategien er nå ute på åpen høring. Forskningsrådet søker blant annet et utvidet ansvar for regjeringens langtidsmelding for forskning, samt rollen som strategisk utvikler av norsk forskning – mellom politikk og fagmiljøer.

I sitt høringssvar protesterer Universitet i Oslo på Forskningsrådets ambisjoner og krever færre og mer generelle programmer, mindre øremerking og mer midler til forskerinitierte prosjekter.

– Vi er i ferd med å komme inn på et galt spor i utviklingen av norsk forskningspolitikk, sier UiO-rektor Ole Petter Ottersen. Han mener det er fullt mulig å begrense programstyringen og tenke mer langsiktig i finansieringen av norsk forskning.

– Men da må Forskningsrådet spille med på laget slik at vi får et større spillerom for prosjekter initiert av forskerne selv.

UiO mener Forskningsrådet eksponerer en rolleforståelse «som ingen er tjent med» – blant annet at rådet selv ønsker å initiere forskning.

– Forskningsrådet må i større grad enn i dag ta rollen som forskernes og forskningens advokat. Utviklingen skjer så raskt at forskningsinstitusjonene selv må være strategiske aktører. Koblingene mellom forskning, utdanning og innovasjon er det bare institusjonene selv som kan gjøre – det er de som trenger mer strategisk handlingsrom. Vi trenger ikke – og skal ikke ha – et forskningsdirektorat, sier Ottersen.

Støtter strategien

Rektor ved Universitetet i Stavanger Marit Boyesen er blant universitetslederne som mener Forskningsrådet har gjort mye riktig i sitt utkast til ny hovedstrategi. Hun stiller seg bak UiO-rektorens bekymring for den frie forskningen, men oppfatter at Forskningsrådet for øvrig  treffer godt.

– En økt satsing på frie midler må ses i sammenheng med de utfordringene forskningen skal løse, og dette synes jeg gjenspeiles godt i strategien, sier Boyesen. Hun gir rådet honnør for deres kontaktflate mot forskerne gjennom program- og divisjonsstyrene.

– Utkastet til strategi kan bidra til å realisere langtidsplanen for forskning med sin tematiske innretning mot bærekraft, klima, miljø og energi. Større vekt på forskningsbasert innovasjon og kunnskapstriangelet mellom forskning, utdanning og innovasjon i arbeidslivet utgjør det gode i strategien, sier Boyesen.

I desember bevilget Forskningsrådet i overkant av én milliard kroner til den tverrfaglige, åpne finansieringspotten FRIPRO, noe som tilsvarer nesten dobbelt så mye som i 2009. Ifølge divisjonsdirektør Anders Hanneborg er tildelingen resultat av en bevisst satsing på vekst i frie forskningsmidler og et langsiktig samarbeid mellom universitetene og Forskningsrådet som har resultert i to fellesløft.

– Klokskap er ikke sentralisert

Men en slik bevilgning er ikke nok. Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes, som er SVs forskningspolitiske talsperson, mener den sentrale styringen av forskning fra Forskningsrådet, EU og departementene er blitt så finmasket at forskernes frie handlingsrom er redusert til en kontinuerlig søknadsprosess.

– Vi har fått en styringsspiral der muligheten til å styre i seg selv fører til at man ønsker å styre mer. Dette har gått ut over balansen mellom myndighetene og forskningsmiljøene.

Fylkesnes tar til orde for å begrense overstyringen og gi tillit for forskningsmiljøene ute i institusjonene, også de frie forskningsinstituttene.

– Vi er nødt til å erkjenne at dreiningspunktet for all forskningspolitikk er forskernes evner og kreativitet. Forskerne sitter ikke i departementet eller Forskningsrådet, og klokskapen sitter ikke sentralisert.

Fylkesnes´ parti har levert et alternativt statsbudsjett som ytterligere øker de frie prosjektmidlene i Forskningsrådet sammenlignet med regjeringens budsjett, samtidig som man øker basisbevilgningen til universiteter og høyskoler.