Fra luftfart til forskning og Frp-politikk
Annonse
Annonse

Fra luftfart til forskning og Frp-politikk

Av Julia Loge

Publisert 7. september 2021

Førsteamanuensis Cathrine Linnes ble aktiv i Frp fordi få forskere stemmer på hennes parti.

På listene til alle de største partiene står det folk som jobber ved universiteter og høyskoler. Det er studenter, stipendiater, forskere, professorer, dosenter og flere andre.

Forskerforum har spurt en fra hvert parti om hva de mener.

Annonse

Cathrine Linnes

Førsteamanuensis i informasjonsteknologi ved Høgskolen i Østfold i Halden

Står på 5. plass for Fremskrittspartiet i Østfold

Kommer ikke inn på Stortinget, ifølge prognoser.

Hvilken interesse kom først, forskning eller politikk?

­­– Forskning og undervisning.

Hva er din hjertesak?

– Skatter og avgifter, og at folkets penger brukes fornuftig.

Hva kan du ta med deg fra jobben som forsker til politikken? 

– Jeg liker, og er vant til, å jobbe med mange forskjellige mennesker, fra forskjellige kulturer, miljøer og nasjoner. Det er god balast å ha med seg i livet. Jeg har over 24 års erfaring fra utlandet og jeg ser ofte litt større på ting og dømmer ikke alle personer som folk lett gjør. 

Hva ville du gjort hvis du ble forsknings- og høyere utdanningsminister?

– Punkt 1. er å lytte og punkt 2. er å sørge for at ting blir gjennomført. 

– Jeg er opptatt av at systemet følger utlandet slik at man er mest mulig konkurransedyktig. Norske universiteter og høyskoler trenger midler for å kunne videreutvikle og høyne standarden ytterligere. På grunn av det norske kostnadsnivået trenger Norge å ha et høyt teknisk og forskningsnivå i konkurranse med omverdenen. Jeg er opptatt av at myndighetene tilfører midler til å vedlikeholde og bygge ut høyskoler og universiteter slik at de er topp moderne og attraktive for å skape best mulig læringsarenaer, noe samfunnet vil være tjent med. Vi kan ikke bare bytte farge på setetrekket på stolene. 

– Jeg er opptatt av at det blir mer søkelys på internasjonal akkreditering som AACSB, EQUIS og ABET o.l. og at midler blir satt av til dette formål. Vi må samkjøre systemet med utlandet slik at fagansatte får tildelt samme titler som utenlandske universiteter og følger noenlunde samme antall år og krav innen de forskjellige ansettelsestrinn når det gjelder utdannelse og erfaring. For eksempel i USA begynner man som assistant professor etter fullført Ph.D., og må påberegne seg å jobbe på dette nivået i en 4-5 årsperiode for så å kunne rykke opp til neste nivå hvis man kvalifiserer seg. Det er viktig å være samkjørt med utlandet slik at vi ikke lager våre egne standarder. 

– Det opptar meg at lærekreftene på alle nivåer har konkurranse riktige lønninger og at dette er et attraktivt yrke å gå inn i. Vi må fortsette å tilrettelegge for yrkesfag og høyere utdanning. Samfunnet trenger begge deler. 

– Når man leser tallene hos NSD (Norsk senter for forskningsdata) så ser man at i Norge er det mellom 23 000 og 25 000 utenlandske studenter årlig. Norge tar ingen studieavgift fra utenlandske studenter. Hvis du som norsk student reiser ut for å studere, så må du fort betale over 100 000 kroner i året i studieavgift. Da kommer vi fort opp i over 2 milliarder kroner årlig som norske skattebetaler må betale for disse studentene. Men jeg ser det som svært positivt at det er utenlandske studenter som studerer i Norge. Dette er bra for læringsmiljøet og norske studenter kan dra nytte av å lære om andres synpunkter og holdninger fra andre verdensdeler. Samt man knytter nettverk. Det er utrolig viktig i dagens globale samfunn. Alle statens utgifter påvirker skatte- og avgiftspolitikken i Norge, og den er allerede altfor høy. De som bor i Norge, kan ikke fortsette å betale så høye skatter og avgifter fordi man har frie studier for utenlandske studenter. Vi går nå inn i en ny epoke hvor flere politiske partier jobber svært aktivt for at oljekranene skal stenges en gang for alle, dette får konsekvenser og vi må da som nasjon begynne å stramme inn på denne pengebruken. 

Det er ikke mange i din yrkesgruppe som stemmer Frp, hva tenker du om det?

– Dette var en av de tingene som gjorde at jeg gikk aktivt inn i Fremskrittspartiet. Frp er et parti som har stor takhøyde og som ikke står bom fast på alle politiske områder. Frp er et parti som hele tiden må kjempe for å bli akseptert, til tross for at de har masse gode forslag og tanker. Frp setter nasjonen og folket i første rekke. Frp er et parti som kjemper for folk flest og de som trenger hjelp for å kjempe sin livs kamp mot byråkratiet. Jeg er helt sikker på at i de neste fire årene at flere kommer til å få øynene opp for Frp og hva vi står for politisk. Frp kommer til å bli et av vinnerpartiene i Norge. 

Les også:

Fem kjappe

Valgt eller ansatt rektor?

– Ansatt  

Tellekanter eller tillitsreform?

– Tellekanter 

Skal ABE-reformen videreføres?

– Ja

Bør firerkravet i matte for lærerstudenter beholdes?

– Ja

Skal Stortinget eller universitetsstyrene kunne legge ned studiesteder?

– Stortinget – pga. statlig finansiering, men universitetsstyrene og kommunene bør absolutt bli hørt da de kjenner de lokale forholdene som regel best.  

Fire lange

Mange klager på søknadsregimet i Forskningsrådet, hva ville du gjort?

– Det må være lett å få oversikt over de forskjellige kanalene hvor man kan søke midler. Det bør være forskningsmidler tilgjengelig som favner alle fagområder. Midler bør være tilgjengelig uansett alder, kjønn, antall år i bransjen etc. 

Publiseringssystemet er dyrt og tidkrevende. Hva bør gjøres?

– De fleste tidsskrifter er internasjonale, og vi må forholde oss til de regler som gjelder. Men forskere er med å godkjenne tidsskrifter, noe man må fortsette med.

De fleste publiseringskanaler tar gebyrer for å få publisert. Disse kostnadene kommer fort opp i 1000 amerikanske dollar for hver artikkel. I flere tilfeller trenger man også hjelp til å innhente data, dette er langt fra gratis. Myndighetene må fortsette å gi økonomisk insentiver og støtte til høyskoler og universiteter per publiseringspoeng slik at kostnadene blir mere enn dekket. 

Skattesystemet bør også endres slik at den enkelte kan trekke fra på selvangivelsen utgifter man har ved programvareinnkjøp, medlemskap, publiseringskanaler, konferanser etc. som eventuelt ikke dekkes av arbeidsgiver på grunn av trange budsjetter. Litt modernisering av skattesystemet vil heller ikke skade. 

Hva vil ditt parti gjøre for å få ned midlertidigheten i akademia? 

– Det er uheldig, og jeg ser samme tendens, kanskje litt verre, innen helsesektoren. Økonomiske virkemidler må på plass for å sørge for at de ansatte, samt fremtidige ansatte, har gode ansettelsesforhold. Det er viktig at folk er i fulltidsstillinger og får riktig opptjening av pensjonsrettigheter mm. 

Hva mener du om akademisk samarbeid med Kina? Hva med Israel?

– Innen høyere utdanning er det mye samarbeid over landegrensene både når det gjelder undervisning og forskning. I de fleste forskningsområdene går det helt fint å ha samarbeid uten at det går utover rikets sikkerhet i de land det gjelder. Jeg jobber aktivt med ICPC (International Collegiate Programming Contest) hvor jeg omgås og jobber med mennesker fra hele verden inklusiv Kina og Israel. Forholdet blir som en familie hvor vi møtes hvert år. Jeg jobber også med UPE (Upsilon Pi Epsilon) honor society, også innen høyere utdanning hvor vi jobber med universiteter i hele verden. Jeg har meget positive erfaringer med å jobbe sammen med folk fra utlandet, de er svært gjestfrie og åpne. Vi kan alle lære av hverandre.