Av Julia Loge
Publisert 6. september 2021 kl. 08:51
På listene til alle de største partiene står det folk som jobber ved universiteter og høyskoler. Det er studenter, stipendiater, forskere, professorer, dosenter og flere andre.
Forskerforum har spurt en fra hvert parti om hva de mener.
Magne Supphellen
Professor i markedsføring ved NHH
Står på 6. plass for KrF i Hordaland
Kommer ikke inn på Stortinget ifølge prognoser
Hvilken interesse kom først, forskning eller politikk?
– Forskning.
Hva er din hjertesak?
– Å legge til rette for at mer skaperkraft og skaperglede kan utløses i skole, arbeids- og næringsliv. Det trenger vi for å få til en ny bølge med bærekraftig verdiskaping.
Hva kan du ta med deg fra jobben som forsker til politikken?
– Bidra til at utvikling av politiske tiltak i større grad baseres på forskningsbasert kunnskap.
Hva ville du gjort hvis du ble forsknings- og høyere utdanningsminister?
– Vi er relativt gode på innovasjon i Norge, men svakere på kommersialisering. Her trenger vi et skikkelig løft: Mer fokus på gründerskap og innovasjon i utdanningsprogrammene. Nye muligheter for å jobbe med egne gründerideer gjennom høyere utdanning, med tett oppfølging av faglige mentorer. Tettere samarbeid mellom næringsliv og akademia, med bedre insentiver for å la forskere jobbe periodevis i næringslivet – og næringslivsfolk i akademia.
– Tellekantsystemet må forbedres. Systemet gir sannsynligvis mer forskning, men fører også til overfokus på kvantitet og underfokus på kvalitet. Det samme gjelder opprykksordningen. Vi bør legge mer vekt på kvalitet og impact. En annen kjepphest er tillit og tillitsbyggende evner. En helt avgjørende faktor både for næringslivet og samfunnet for øvrig. Vi må løfte denne typen kompetanse og jobbe mer systematisk med å utvikle den gjennom hele skole- og utdanningsløpet.
Valgt eller ansatt rektor?
– Valgt
Tellekanter eller tillitsreform?
– Revidert tellekantsystem.
Skal ABE-reformen videreføres?
– Ja, men mer målrettet.
Bør firerkravet i matte for lærerstudenter beholdes?
– Nei
Hvordan vil du si at KrF skiller seg fra andre partier i politikk for forskning og høyere utdanning?
– All KrF-politikk skal ha en tydelig forankring i verdiene menneskeverd, forvalteransvar og nestekjærlighet. Dette får også konsekvenser i politikken for forskning og høyere utdanning. Når det gjelder utdanning handler det om mer tilpasning til den enkeltes evner, modningsnivå og funksjonsnivå. Alle må få brukt evnene sine. Det har med menneskeverd å gjøre, men er også avgjørende for å utløse potensialet for skaperkraft i dette landet. Å kjøre alle gjennom samme kverna er kostnadseffektivt, men utløser ikke potensialet hos den enkelte godt nok. Mer individuell oppfølging handler også om personlig utvikling.
– Vi trenger verdibevisste studenter med gode tillitsbyggende evner. Det kommer ikke av seg selv, – det må på agendaen og stimuleres aktivt gjennom andre typer pedagogikk enn den tradisjonelle plenumsundervisningen. For å stimulere innovasjon på dette området trenger vi et mangfold av institusjoner som gis anledning til å utvikle sin egenart.
– Når det gjelder den anvendte forskningen, er det behov for et skikkelig løft på kommersialisering av innovasjoner. Vi henger etter når det gjelder evnen til å omsette innovasjoner til lønnsomme produkter og merkevarer i eksportmarkedene. For øvrig ønsker vi et sterkere fokus på grunnlagsproblemer og eksistensielle problemer i grunnforskningen. Disse problemene er viktige – og blir ofte oversett.
Mange klager på søknadsregimet i Forskningsrådet, hva ville du gjort?
– Jeg mener søknadsregimet har blitt bedre de senere årene. Ordningen med å sende inn skisse i forkant og bruke tilbakemeldingen til å målrette og forbedre søknaden, er god.
Publiseringssystemet er dyrt og tidkrevende. Er det forskere eller politikere som kan endre det?
– Vi trenger kompetente ekspertgrupper med ledende forskere til å forbedre systemet, ikke politikere.
Hva vil ditt parti gjøre for å få ned midlertidigheten i akademia?
– Det er behov for en del midlertidige stillinger, men nivået er likevel for høyt. For å legge til rette for en høyere andel faste stillinger, er det bedre å bruke positive insentiver på institusjonsnivå, enn tvang. Nye insentivsystemer må utvikles i samarbeid mellom politiske myndigheter, institusjonene og fagforeningene.
Hva mener du om akademisk samarbeid med Kina? Hva med Israel?
– Disse to landene er veldig forskjellige. Kina er ikke et demokrati, det er Israel. Kina ligger høyt oppe på lister over land som ofte bryter menneskerettighetene. Israel har også sine utfordringer, men ligger mye lenger ned på disse listene, bak flere land i Asia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika som Norge samarbeider med, uten at boikott er tema. Som hovedregel bør vi kunne samarbeide, så lenge utbyttet er gjensidig og samarbeidsprosjektene ikke misbrukes politisk. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
