Hold valgløftet: Gjenreis Høgskolen i Nesna!

Hold valgløftet: Gjenreis Høgskolen i Nesna!

Av 29 akademikere, se liste nederst i saken.

Publisert 6. oktober 2021

Det er regjeringen og Stortinget som bestemmer hvor det skal være universiteter og høyskoler, skriver 29 akademikere i dette åpne brevet.

Åpent brev til Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet og Trygve Slagsvold Vedum, Senterpartiet.

Stortingsvalget 2021 har ført til Solberg-regjeringens avgang. Arbeiderpartiet og Senterpartiet forhandler nå om plattformen for en ny regjering. Et av de spørsmålene partiene må ta stilling til gjelder framtiden for høyere utdanning på Helgeland. Det sentrale kravet er at regjeringserklæringen må innfri de rød-grønne partienes løfte om at høgskoleutdanningen på Nesna skal gjenreises fra 1. januar 2022. Den beste og varige løsningen er at dette skjer gjennom en rask reetablering av Høgskolen i Nesna som en selvstendig institusjon. 

Dette kravet er støttet av samtlige kommuner på Helgeland, samt av et enstemmig fylkesting i Nordland. Det brede politiske engasjementet for høyere utdanning på Nesna har sin bakgrunn i kjente fakta: Helgelands-regionen er rikt på ressurser, men blant de svakeste i landet når det gjelder utdanningsnivå. Lærermangelen er stor i hele Nordland, og rekrutteringen til yrket har gått ned etter at Høgskolen i Nesna forsvant. Vi vet at et stort flertall av de som studerer søker seg til jobber i området der de har tatt sin utdanning. Distriktsdemografiutvalget (NOU 2020:15) og Distriktsnæringsutvalget (NOU 2020:12) har grundig dokumentert at utdanningsinstitusjoner lokalisert i distriktene er et av de viktigste tiltakene for å gi ungdom utdanning og fagfolk til kommunenes velferdsoppgaver. Høyere utdanningsinstitusjoner har også stor betydning for rekruttering til kompetansearbeidsplasser i det lokale næringslivet.  

Annonse

Høgskolen i Nesna, som har utdannet lærere helt siden 1918, var en selvstendig institusjon helt fram til fusjonen i Nord universitet i 2016. Gjennom vedtaket om nedlegging av campus Nesna og studiestedet Sandnessjøen valgte styret ved Nord universitet – i strid med fusjonsavtalen – å foreta en kraftig nedskalering av høyere utdanningstilbud på Helgeland. Det er dette regjeringen og Stortinget, uavhengig av Nord universitet, nå må rette opp. Å framstille løftet om reetablering av Høgskolen i Nesna som et anslag mot universitetenes autonomi, slik lederen i Universitets- og Høgskolerådet, Sunniva Whittaker, gjør i et VG-intervju 29. september, er derfor både uklokt og politisk villedende.

At universitetene og høgskolene har myndighet til å nedlegge egne studiesteder betyr ikke at de har noen «vetorett» verken mot oppretting av en ny institusjon eller gjenoppretting av en høgskole som er nedlagt som følge av en fusjon. Det er regjeringen og Stortinget som bestemmer hvor det skal være universiteter og høyskoler.  

Når det gjelder spørsmålet om akkreditering og kvalitetskontroll, er det viktig å minne om at dette ikke vil handle om helt ny høgskole på et nytt studiested, men om en reetablering av en tidligere godkjent høgskole, bygd på et utdanningsmiljø med langvarige tradisjoner som fortsatt – fram til sommeren 2022 – har virksomhet og ansatte på Nesna. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) kan derfor først komme inn i bildet gjennom en vanlig utdanningsevaluering av den gjenopprettede institusjonen på et passende tidspunkt etter at virksomheten er i gang. Før dette finns det heller ingen selvstendig institusjon å evaluere. 

Forutsetningen for en reetablering av Høgskolen i Nesna er imidlertid at den nye regjeringen handler raskt, legger fram forslaget for Stortinget og sikrer en bevilgning til høgskolen gjennom statsbudsjettet for 2022. Dette er nødvendig for å kunne tilby de fagfolkene som fremdeles er på Nesna en stilling ved den gjenopprettede institusjonen – samt for å kunne rekruttere nye tilsatte der dette trengs. Dette vil også gi studentene som ble tatt opp ved campus Nesna før nedleggingsvedtaket en mulighet til å fullføre sin utdanning på det utdanningsstedet der de ble lovt den.   

Sigurd Allern, professor em., Universitetet i Oslo

Tor-Helge Allern, professor, Høgskolen på Vestlandet

Reidar Almås, seniorforsker, Ruralis

Asta Mitkijá Balto, tidligere rektor og dosent ved Sámi allaskuvla (Samisk høgskole)

Paul Bjerke, professor, Høgskolen i Volda

Tove Bull, professor em. og tidligere rektor, UiT– Norges Arktiske Universitet

Arnt S. Buvik, professor em., Høgskolen i Molde

Elisabeth Eide, professor em., OsloMet

James Godbolt, professor, Universitetet i Sørøst-Norge

Dagrun Grønbech, seniorforsker, Kvinneuniversitetet i Norden

Sigmund Grønmo, professor em. og tidligere rektor, Universitetet i Bergen

Sigurd Haga, forsker em., Oslomet

Øyvind Hanssen, førsteamanuensis, Nord universitet.

Peder Haug, professsor em., Høgskulen i Volda

Idar Helle, historiker og utreder i De Facto

Jorun Hov, førsteamanuensis, VID vitenskapelige høgskole

Karl Øyvind Jordell, professor em., Universitetet i Oslo

Hallvard Andre Kjelen, førsteamanuensis, Nord universitet

Ronny Kjelsberg, universitetslektor, NTNU

Elin Strand Larsen, førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold

Jostein Arve Lorås, professor, Nord universitet, avd. Nesna

Ragnhild Elisabeth Lund, professor, Universitetet i Sørøst-Norge

Rania Maktabi, førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold

Anne Meek, dosent, Fakultetet for lærerutdanning, kunst og kulturfag, Nord universitet

Gisle Selnes, professor, UiB

Rune Slagstad, professor em., Institutt for samfunnsforskning

Ingeborg Tveter Thoresen, førstelektor em., Universitetet i Sørøst-Norge, tidligere rektor ved Høgskolen i Vestfold

Aksel Tjora, professor, NTNU

Nils Aarsæther, professor em., UiT, Norges Arktiske Universitet

Les mer: