Av 29 akademikere, se liste nederst i saken.
Publisert 6. oktober 2021 kl. 13:38
Stortingsvalget 2021 har ført til Solberg-regjeringens avgang. Arbeiderpartiet og Senterpartiet forhandler nå om plattformen for en ny regjering. Et av de spørsmålene partiene må ta stilling til gjelder framtiden for høyere utdanning på Helgeland. Det sentrale kravet er at regjeringserklæringen må innfri de rød-grønne partienes løfte om at høgskoleutdanningen på Nesna skal gjenreises fra 1. januar 2022. Den beste og varige løsningen er at dette skjer gjennom en rask reetablering av Høgskolen i Nesna som en selvstendig institusjon.
Dette kravet er støttet av samtlige kommuner på Helgeland, samt av et enstemmig fylkesting i Nordland. Det brede politiske engasjementet for høyere utdanning på Nesna har sin bakgrunn i kjente fakta: Helgelands-regionen er rikt på ressurser, men blant de svakeste i landet når det gjelder utdanningsnivå. Lærermangelen er stor i hele Nordland, og rekrutteringen til yrket har gått ned etter at Høgskolen i Nesna forsvant. Vi vet at et stort flertall av de som studerer søker seg til jobber i området der de har tatt sin utdanning. Distriktsdemografiutvalget (NOU 2020:15) og Distriktsnæringsutvalget (NOU 2020:12) har grundig dokumentert at utdanningsinstitusjoner lokalisert i distriktene er et av de viktigste tiltakene for å gi ungdom utdanning og fagfolk til kommunenes velferdsoppgaver. Høyere utdanningsinstitusjoner har også stor betydning for rekruttering til kompetansearbeidsplasser i det lokale næringslivet.
Høgskolen i Nesna, som har utdannet lærere helt siden 1918, var en selvstendig institusjon helt fram til fusjonen i Nord universitet i 2016. Gjennom vedtaket om nedlegging av campus Nesna og studiestedet Sandnessjøen valgte styret ved Nord universitet – i strid med fusjonsavtalen – å foreta en kraftig nedskalering av høyere utdanningstilbud på Helgeland. Det er dette regjeringen og Stortinget, uavhengig av Nord universitet, nå må rette opp. Å framstille løftet om reetablering av Høgskolen i Nesna som et anslag mot universitetenes autonomi, slik lederen i Universitets- og Høgskolerådet, Sunniva Whittaker, gjør i et VG-intervju 29. september, er derfor både uklokt og politisk villedende.
At universitetene og høgskolene har myndighet til å nedlegge egne studiesteder betyr ikke at de har noen «vetorett» verken mot oppretting av en ny institusjon eller gjenoppretting av en høgskole som er nedlagt som følge av en fusjon. Det er regjeringen og Stortinget som bestemmer hvor det skal være universiteter og høyskoler.
Når det gjelder spørsmålet om akkreditering og kvalitetskontroll, er det viktig å minne om at dette ikke vil handle om helt ny høgskole på et nytt studiested, men om en reetablering av en tidligere godkjent høgskole, bygd på et utdanningsmiljø med langvarige tradisjoner som fortsatt – fram til sommeren 2022 – har virksomhet og ansatte på Nesna. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) kan derfor først komme inn i bildet gjennom en vanlig utdanningsevaluering av den gjenopprettede institusjonen på et passende tidspunkt etter at virksomheten er i gang. Før dette finns det heller ingen selvstendig institusjon å evaluere.
Forutsetningen for en reetablering av Høgskolen i Nesna er imidlertid at den nye regjeringen handler raskt, legger fram forslaget for Stortinget og sikrer en bevilgning til høgskolen gjennom statsbudsjettet for 2022. Dette er nødvendig for å kunne tilby de fagfolkene som fremdeles er på Nesna en stilling ved den gjenopprettede institusjonen – samt for å kunne rekruttere nye tilsatte der dette trengs. Dette vil også gi studentene som ble tatt opp ved campus Nesna før nedleggingsvedtaket en mulighet til å fullføre sin utdanning på det utdanningsstedet der de ble lovt den.
Sigurd Allern, professor em., Universitetet i Oslo
Tor-Helge Allern, professor, Høgskolen på Vestlandet
Reidar Almås, seniorforsker, Ruralis
Asta Mitkijá Balto, tidligere rektor og dosent ved Sámi allaskuvla (Samisk høgskole)
Paul Bjerke, professor, Høgskolen i Volda
Tove Bull, professor em. og tidligere rektor, UiT– Norges Arktiske Universitet
Arnt S. Buvik, professor em., Høgskolen i Molde
Elisabeth Eide, professor em., OsloMet
James Godbolt, professor, Universitetet i Sørøst-Norge
Dagrun Grønbech, seniorforsker, Kvinneuniversitetet i Norden
Sigmund Grønmo, professor em. og tidligere rektor, Universitetet i Bergen
Sigurd Haga, forsker em., Oslomet
Øyvind Hanssen, førsteamanuensis, Nord universitet.
Peder Haug, professsor em., Høgskulen i Volda
Idar Helle, historiker og utreder i De Facto
Jorun Hov, førsteamanuensis, VID vitenskapelige høgskole
Karl Øyvind Jordell, professor em., Universitetet i Oslo
Hallvard Andre Kjelen, førsteamanuensis, Nord universitet
Ronny Kjelsberg, universitetslektor, NTNU
Elin Strand Larsen, førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold
Jostein Arve Lorås, professor, Nord universitet, avd. Nesna
Ragnhild Elisabeth Lund, professor, Universitetet i Sørøst-Norge
Rania Maktabi, førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold
Anne Meek, dosent, Fakultetet for lærerutdanning, kunst og kulturfag, Nord universitet
Gisle Selnes, professor, UiB
Rune Slagstad, professor em., Institutt for samfunnsforskning
Ingeborg Tveter Thoresen, førstelektor em., Universitetet i Sørøst-Norge, tidligere rektor ved Høgskolen i Vestfold
Aksel Tjora, professor, NTNU
Nils Aarsæther, professor em., UiT, Norges Arktiske Universitet
Les mer:
