«Campus Nesna skal gjenopprettes som selvstendig høyskole», lover Senterpartiet i valgprogrammet, og i valgkampen sa partileder Trygve Slagsvold Vedum at det skulle gå raskt.
I valgkampen var det debatt på Nesna og representanter for Ap, Sp, SV, Rødt, KrF og MDG lovde at deres parti ville stemme for at det skal være høyskole på Nesna i fremtiden.
Men akkurat hvordan de rødgrønne skal blåse liv i den tidligere høyskolen, er uklart. Arbeiderpartiet har ikke kommet med konkrete Nesna-løfter i programmet sitt, kun løfter om desentraliserte utdanningstilbud.
Nå sier Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand til Klassekampen at velgerne på Nesna må smøre seg med tålmodighet. Først skal saken utgreies. Så kan det muligens komme en bevilgning i revidert statsbudsjett i mai.
– Vi må håpe på 2023, så er jeg ydmyk på at ingenting er slått fast ennå. Vi må retten og sletten jobbe så raskt vi kan, sier Strand til Klassekampen.
Aksjonsgruppen som jobber for at lærerutdanningen på Nesna ikke skal legges ned, håper på avtaler om fortsatt drift før de siste studentene forsvinner neste sommer. Men det kan se mørkt ut.
I 2019 vedtok Nord universitet å legge ned studiestedet på Nesna og flytte studieplassene og de ansatte til andre studiesteder innen sommeren 2022. For mange haster det dermed å få vite om de skal flytte.
I slutten av september ba Universitets- og høgskolerådet, som representerer 32 universiteter og høyskoler, om at Sp, Ap og SV ikke skulle blande seg inn i Nesna-saken i regjeringsforhandlingene.
Nå tar 29 professorer og andre vitenskapelig ansatte, blant dem en tidligere UiB-rektor til motmæle.
«At universitetene og høgskolene har myndighet til å nedlegge egne studiesteder betyr ikke at de har noen «vetorett» verken mot oppretting av en ny institusjon eller gjenoppretting av en høgskole som er nedlagt som følge av en fusjon. Det er regjeringen og Stortinget som bestemmer hvor det skal være universiteter og høyskoler», skriver de 29 akademikerne.
