Professoren som også er ordfører for Senterpartiet

Professoren som også er ordfører for Senterpartiet

Av Julia Loge

Publisert 6. september 2021

Professor Geir Arild Espnes har vært politisk engasjert siden han var 14 år. Nå stiller han til stortingsvalg.

På listene til alle de største partiene står det folk som jobber ved universiteter og høyskoler. Det er studenter, stipendiater, forskere, professorer, dosenter og flere andre.

Forskerforum har spurt en fra hvert parti om hva de mener.

Annonse

Geir Arild Espnes

4. kandidat for Senterpartiet i Sør-Trøndelag

Professor og leder for faggruppe for folkehelse og samfunnsmedisin ved NTNU, men i permisjon for å være ordfører i Oppdal.

Kommer ikke inn på Stortinget, ifølge prognoser.

Hvilken interesse kom først, forskning eller politikk?

– Politisk interesse kom først. Jeg var aktiv motstander av EF allerede som 14-åring og satt i politisk utvalg som 20-åring.

Hva er din hjertesak?

– Jeg har flere, men det største er å rette opp i det økende lokaldemokratiske underskuddet. Stadig flere avgjørelser som angår lokalsamfunnene skyves opp til statsforvalter eller direktorat som innimellom tar tvilsomme avgjørelser fordi de ikke kjenner lokalsamfunnene tilstrekkelig.

– Det andre er folkehelsepolitikk. Hvordan skape en helsepolitikk som sørger for at menneskene får best mulig helsehjelp nært der de bor? Løsningen er antagelig distriktshelsesentre. En utvidelse av de distriktsmedisinske sentrene og en massiv oppbygging der spesialisters hjemler blir delt mellom sykehus og et distriktshelse-/distriktsmedisinsk senter.

– Det tredje er å får gode samarbeidskonstellasjoner i universitetskommuner.

Hva kan du ta med deg fra jobben som forsker til politikken? 

– Veldig mye – folkehelsevitenskap handler mye om å forstå kommunikasjon og politikk.

Hva ville du gjort hvis du ble forsknings- og høyere utdanningsminister?

– Jeg ville starte med å se på strukturen av utdannings- og forskingsinstitusjonene i landet. Var den massive omgjøringen av høgskoler som var spesialisert på profesjonsutdanninger til universitet egentlig vellykket? Jeg ville evaluert dette. Jeg ville også sett på om omformingen til fagfellestyring til mer profesjonalisert styring har gagnet universitetene, både når det gjelder forsking og undervisning.

Hvilken komite ville du helst sittet i, hvis du kom inn på Stortinget?

– Enten helse- og omsorgskomiteen, eller utdanning- og forskingskomiteen.

Fem kjappe

Valgt eller ansatt rektor?

– Valgt

Tellekanter eller tillitsreform?

– Tillit

Skal ABE-reformen videreføres?

– Nei, den er menings- og verdiløs. For lite kvalitetsfokus.

Bør firerkravet i matte for lærerstudenter beholdes?

– Nei

Skal Stortinget eller universitetsstyrene kunne legge ned studiesteder?

– Stortinget. Stortinget vil utøve politisk skjønn for hva som vil gagne i et større perspektiv.

Fire lange

Mange klager på søknadsregimet i Forskningsrådet, hva ville du gjort?

– I dag er det for skjematisk. Mye verdifull forsking passer ikke inn.

Publiseringssystemet er dyrt og tidkrevende. Er det forskere eller politikere som kan endre det?

– Det er vel en sak der politikere og forskere må snakke sammen, i kontinuerlige prosesser. Nå tas avgjørelser ofte av personer med for liten forskningsbakgrunn, eller det blir lyttet til personer som har andre motiver enn høy kvalitet i norsk forskning.

Hva vil ditt parti gjøre for å få ned midlertidigheten i akademia? 

– Midlertidighet er ikke bra noen steder, men i noen tilfeller er det helt nødvendig.

Hva mener du om akademisk samarbeid med Kina? Hva med Israel?

– Det finnes gode forskningsmiljøer mange steder. Det er forskningen og hvilke løsninger for verden den skal bidra med, som er avgjørende. Men en skal tenke seg godt om i stater hvor en kan bli tatt til inntekt for noe annet enn forskingen som bedrives i samarbeidet.

  • Les også: