Sps landsmøte: – Dette er ikke noen kamp mot byene, selv om det kan høres slik ut

Sps landsmøte: – Dette er ikke noen kamp mot byene, selv om det kan høres slik ut

Av Julia Loge

Publisert 3. juni 2021

Vi må tenke annerledes om finansiering av universiteter og høyskoler, mener Marit Knutsdatter Strand i Senterpartiet.

I helgen gjennomfører Senterpartiet digitalt landsmøte på Lillehammer. Marit Knutsdatter Strand, som representerer partiet i Utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget, skal enten være på Lillehammer sammen med sentralstyret, eller følge møtet fra Gjøvik sammen med fylkeslaget sitt.

– Høyere utdanning og forskning er definitivt et av de viktigste områdene etter valget. Senterpartiet har alltid løftet desentralisert utdanning som fanesak, nå blir det et viktig felt på tvers av partier. Det er Senterpartiet glad for, det er en ekstra mulighet til å løfte våre tiltak, sier Strand til Forskerforum.

Annonse

På landsmøtet skal partiet blant annet vedta politikken de skal styre etter i neste stortingsperiode, et prinsipp og handlingsprogram. Ifølge Strand er økt basisfinansiering av universitetene et av de viktigste punktene, fordi det henger sammen med andre mål, som mer tid, tillit og handlingsrom.

Mer penger til flercampus-universitetene

I programmet vil Senterpartiet «endre finansieringssystemet slik at det ivaretar sektorens regionale oppdrag og stimulerer til å opprettholde eksisterende tilbud og til å etablere nye desentraliserte studietilbud». Strand forklarer at det handler om å rette opp en skjevfordeling i sektoren, der de nye universitetene får mindre penger enn de eldre, selv om det gjerne er dyrere å drive flere små studiesteder enn å samle alle studentene i en by.

– Strukturreformen har ført til at sektoren ser annerledes ut enn før, store institusjoner har ansvar for mange studiesteder, som gjør at vi må tenke annerledes når det kommer til finansiering, sier Strand.

Mer penger til flercampus-universiteter betyr ikke kutt for de andre, utdyper Strand.

Etterutdanning ut av storbyene

Et annet punkt i programmet er at Senterpartiet vil «ha en arbeidsdeling i universitets- og høyskolesektoren der i hovedsak institusjoner og studiesteder utenfor de store byene skal være tilbydere av etter- og videreutdanningstilbud». Strand sier at store byer i denne sammenheng betyr Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo, Stavanger og Kristiansand.

– Dette er ikke noen kamp mot byene, selv om det kan høres slik ut. Men det handler om å sørge for at det er studietilbud som alle kan benytte seg av. Det er et selvstendig poeng å flytte utdanningstilbud ut av byene, for studentene blir værende der de studerer, så flere må få et tilbud uten at de må flytte på seg.

– Men det er vel få som vil flytte fra byene for å ta etterutdanning?

– Derfor må det være reelt tilbud i hele landet. Færre tar etterutdanning nå enn før, og det er et signal om at vi må gjøre noe, og å flytte tilbudet nærmere folk vil være et viktig tiltak for å få til det.

Reetablere Nesna

Etter at Nord universitet besluttet å legge ned studiestedet på Nesna har Senterpartiet flere ganger sagt at det er en så stor avgjørelse at det burde være opp til Stortinget.

– Hvis Stortinget skal ha makt til å stoppe nedleggelse av studiesteder – skal Stortinget også kunne legge ned studiesteder mot universitetsstyrenes vilje?

– Det er et helt hypotetisk spørsmål. I helsesektoren skal Stortinget ha nedlegging av sykehus til behandling. Det er ikke slik at vi ønsker å gå inn for nedlegging, men vi vil at Stortinget skal være siste instans for å avgjøre om nedlegging skal skje, fordi vi har ansvaret for tilbudet til folk.

Ifølge Strand er dette veldig endret etter strukturreformen, både fordi i høyskolesystemet ville Stortinget hatt mulighet til å stoppe nedleggelse av en høyskole, og fordi den stedlige tilstedeværelsen blir mindre betydningsfull når de tidligere høyskolene inngår i store organisasjoner.

– Vi er for autonomien og selvstyret, men vi mener strukturreformen har hatt utilsiktede konsekvenser, blant annet at stedlig tilstedeværelse ikke er garantert av politiske organer. Det mener vi gir et demokratisk underskudd, sier Strand.

– Så her er det en avveining mellom demokrati og autonomi?

– Det er klinkende klart at det faglige innholdet og studietilbudet er det de som styrer, og vi vil ha færre mål og indikatorer. Men fysisk tilstedeværelse og studiestedsstruktur også et politisk ansvar. Nesna er et graverende eksempel. Regjeringen sier det ikke er deres skyld, men det mener vi at det er, gjennom hvordan de finansierer og legger til rette eller ikke til rette.

Senterpartiet er et av flere partier som har sagt at de vil reetablere høyere utdanning på Nesna, og slik målingene ser ut er det mulig at det blir et flertall for dette til høsten. Strand har i hvert fall stor tro på at det blir et senterpartiavtrykk i den kommende regjeringen.

– Målingene nå om dagen tyder på et veldig annerledes storting etter valget, sier hun.