Høyres landsmøte: Ønsker «heldigitaliserte» universiteter innen 2025. Vil at forelesninger skal legges ut gratis.

Høyres landsmøte: Ønsker «heldigitaliserte» universiteter innen 2025. Vil at forelesninger skal legges ut gratis.

Av Julia Loge

Publisert 14. mai 2021

– Vi satser på kompetanse og kunnskap gjennomgående i vårt program, sier Høyres Aase-Marthe Johansen Horrigmo.

Sikre norsk deltakelse i EUs forskningsprogram, satse på fremragende miljøer, øke investeringene i forskning og fremme åpen publisering. Mye av det som står i partiprogrammene for forskning og høyere utdanning er ganske likt.

Men noe skiller seg ut, for eksempel Høyres vektlegging av digitaliserte utdanningstilbud. Når Høyre samles til digitalt landsmøte 14. til 16. mai, kan de komme til å vedta «at universiteter og høyskoler skal være heldigitaliserte innen 2025, og innføre krav om at offentlige universiteter skal legge ut forelesninger gratis».

Annonse

Men akkurat hva det innebærer at institusjonene er «heldigitaliserte», sier ikke programforslaget noe mer om.

Vil at forelesningene skal nå flere enn studentene

– Digitalisering er et viktig tema for oss, og noe vi har jobbet mye med i departementet. Det er en av de store utfordringene og en av de store mulighetene. Vi ønsker flere utdanninger som er desentraliserte og fleksible, og digitalisering er en del av løsningen, sier Aase Marthe Johansen Horrigmo til Forskerforum.

Hun har sittet i programkomiteen og i redaksjonskomiteen som har jobbet med programforslaget før landsmøtet, sammen med forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim. Forslaget er ikke nytt, Høyre vedtok det samme på landsmøtet i 2018.

– Hvordan da, «digitalisering»?

– Programmet sier noe om våre ambisjoner, og de konkrete detaljene må tas stilling til når vi begynner å jobbe med det. Vi ønsker å gjøre kunnskap mer tilgjengelig for flere, så det er ikke kun å legge ut forelesninger som er vår ambisjon, svarer Horrigmo.

Hun er også statssekretær i Kunnskapsdepartementet under koronapandemien, og den digitaliseringen som har skjedd det siste året ikke nødvendigvis er akkurat det de sikter mot.

– Nå er vi i en digitalisering som er en slags nødløsning, vi har klart det og jeg synes sektoren kan være stolt. Men det har vært arbeidskrevende for mange, kvaliteten er varierende, og studentene er ikke fornøyde. Det må vi jobbe med, sier hun.

Vil ha mer sommerskole

Høyres program har også to forslag til hvordan de vil endre studieåret. Et forslag er å «legge til rette for at flere studenter kan ta fag om sommeren». I første omgang handler det om å teste ut en modell, sier Horrigmo.

– Vi har ikke sagt at alle skal studere om sommeren, men noen ønsker å bruke sommerferien til å studere. Jeg har selv tatt sommerkurs, det er kanskje noen av de viktigste kursene jeg har tatt. Det er noe eget med å være på campus på sommeren. Det tror jeg det er etterspørsel etter og det er mange institusjoner som er gode til det, sier Horrigmo, som har doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.

– Men hva med sommerferie for ansatte ved universiteter og høyskoler?

– Her er det avveininger, men sommerkurs er noe institusjonene tilbyr allerede, og som institusjonene har funnet gode løsninger for, svarer Horrigmo

Et annet forslag er at masterprogram skal organiseres over tre semester, og med sommerferie mellom første og andre semester.

– Masterprogram på 15 måneder er noe vi ønsker å teste ut, det vil gi økt fleksibilitet og man kan bli ferdig før, sier hun.

Les også: