Av Forskerforum
Publisert 17. desember 2012 kl. 10:35
– Mange får ikke boliglån, mange utsetter å få barn fordi jobben ikke er sikker nok, sier Trine Skei Grande.
Siden år 2000 har mellom 17 og 21 prosent av alle stillinger i staten vært midlertidige stillinger. Det er over dobbelt så stor andel som i privat og kommunal sektor. Arbeidsminister Anniken Huitfeldt er likevel ikke interessert i å endre regelverket, skriver Aftenposten. Avisen viser til universitets- og høyskolesektoren som er kjent for svært høy bruk av midlertidig ansatte.
Vil forhindre maktmisbruk
– Tjenestemannsloven har et sterkere stillingsvern enn arbeidsmiljøloven. Det gir embetsverket i staten et særskilt stillingsvern, og er en garanti mot myndighetsmisbruk og usaklige oppsigelser. Dette balanseres mot en større adgang til midlertidige ansettelser i staten, sier Huitfeldt til avisen. Hun mener det er en god balanse i dag.
– Jeg er opptatt av å forhindre maktmisbruk overfor embetsverket. Jeg synes det er en god balanse i dag, med det særskilte stillingsvernet kombinert med en større adgang til midlertidighet. Denne løsningen har fungert godt og har en lang tradisjon i Norge.
Utsetter å få barn
Huitfeldt møter skarp motstand fra Venstre-leder Trine Skei Grande, som mener midlertidighetsgrensen for statlig ansatte skal senkes fra fire til to år. Fireårsregelen innebærer at en statlig ansatt kan ha midlertidig kontrakt i fire år før vedkommende har krav på fast ansettelse. For universitets- og høyskoleansatte fører dette til at svært mange går årevis uten fast tilsetting.
– I staten går folk i midlertidige stillinger i årevis. Mange får ikke boliglån, mange utsetter å få barn fordi jobben ikke er sikker nok. Vi er i ferd med å få et klasseskille på grunn av dette, sier Grande.
