Av Lill-Karin Elvestad, forfatter og journalist
Publisert 14. juni 2021 kl. 15:32
Innlegget ble først publisert på Nordnorsk debatt.
Men har Arkivverket virkelig tenkt at digitalisering skal erstatte åpne lesesaler? Det er nemlig inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha besøkt Statsarkivet i Tromsø hver eneste åpne time siden 1. mars i år.
Jeg jobber for tiden med et bokprosjekt der jeg ser på skilsmisser i Nord-Norge mellom 1879-1909. Skilsmissesakene er ikke ordnet, det betyr at jeg 1) må lete dem opp i registerprotokollene for hvert år og amt og 2) må gå gjennom journaler, kopibøker og journalvedlegg (selve brevene) for hver sak.
Jeg er avhengig av tilgang på lesesalen for å kunne gjøre dette arbeidet. For Arkivverket mener vel ikke at de kan skanne flere tusen sider med materiale for meg?
Jeg var kjempeglad da jeg, etter å ha sendt brev til Arkivverket, nylig fikk innvilget tre hele dager på lesesalen i Tromsø utenom ordinær åpningstid. På disse tre dagene fikk jeg gjort mer arbeid enn på én måned.
Så – hvorfor dette innlegget?
Statsarkivet i Tromsø har dårligst åpningstid av alle de åtte statsarkivene i landet; seks timer mandag og tre timer tirsdag. Resten av uka stengt. De tre timene tirsdager er betjent av Arkiv Troms.
Etter tre måneder med bruk av arkivet, har jeg oppfattet stor frustrasjon og fortvilelse blant de ansatte. For heller ikke de kan svare på hvorfor lesesalen i Tromsø ikke er mer åpen. Til tross for dette gjør de virkelig det de kan for å gi brukerne en god tjeneste.
Det har ikke med korona å gjøre – salen er ordnet med avstand, spritvask, registrering etc. etter gjeldende regler.
Nei, det er noe annet som foregår.
Ifølge en artikkel på www.forskerforum.no datert 25. november 2019, har Arkivverket fått gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse der man peker på at det kan være «lønnsomt» med kun to steder i landet der forskere, historikere, forfattere og alle andre får fysisk tilgang til materiale.
To steder.
Og da er det kanskje ikke så vanskelig å gjette hvordan det vil bli med Statsarkivet i Tromsø, som dekker Svalbard og Troms og Finnmark? Det er vel ikke første gang at landsdelen med spredt befolkning blir utsatt for sentralisering?
Jeg er bare en «vanlig» bruker av lesesalen. Jeg er per definisjon ikke en forsker, og jeg aner ikke hva som foregår i kulissene. Jeg bare registrerer – og undrer meg over – at tilgjengeligheten til vår felles, nasjonale historie stadig forverres. Jeg registrerer også at dette er noe historikere og forskere i hele landet er bekymret over, og har derfor god lyst til å få svar på spørsmålet jeg startet med:
Hva skjer med Statsarkivet i Tromsø – og hva skjer generelt med tilgangen på lesesaler i statsarkivene?
Og – er lokale og regionale politikere klar over situasjonen? Er Universitetet i Tromsø orientert?
Stillheten på lesesalen er langt mindre rungende enn stillheten rundt denne saken.
PS: Takk igjen, til de ansatte. Dere gjør en fantastisk jobb.
Her kan du lese riksarkivar Inga Bolstads svar på innlegget:
