Tilgangen til vår felles, nasjonale historie blir stadig bedre

Tilgangen til vår felles, nasjonale historie blir stadig bedre

Av Inga Bolstad, riksarkivar

Publisert 14. juni 2021

Forfatter Lill-Karin Elvestad skriver i et debattinnlegg i Nordnorskdebatt den 30. mai og nå i Forskerforum at hun undres over at tilgjengeligheten til vår felles, nasjonale historie stadig forverres. Vi mener tvert imot at tilgangen til Arkivverkets kilder stadig blir bedre.

De fleste av Arkivverkets brukere forventer at informasjonen vår er tilgjengelig digitalt. Vi ønsker å ha relevante og gode tjenester for brukerne av våre arkiver. Da må vi også utvikle nye tjenester, som svarer til disse forventningene.

Annonse

Åpningstidene på våre lesesaler har endret seg i takt med bruken av lesesalen. Gjennom over 20 år har vi arbeidet med å fylle Digitalarkivet med vårt mest etterspurte arkivmateriale, slik at slektsforskere, saksbehandlere , eiendomsmeglere med videre, finner det de trenger på egenhånd der. Digitalarkivet er blitt deres lesesal. Nå er det historikere, forskere, forfattere, journalister og studenter som er de hyppigste gjestene på lesesalene våre, og deres behov for tilgang til arkivene skal ivaretas, uavhengig av hvor i landet de bor.

Det er mange i Norge som ikke nødvendigvis bor nær en av våre lesesaler – og de aller fleste bor ikke i Oslo, der Arkivverkets største arkivmagasin befinner seg. 

Vi mener at folk skal slippe å måtte reise til både Tromsø og Oslo for å få tilgang til de mest sentrale kildene til Norges historie.

Det er bakgrunnen for det store digitaliseringsarbeidet  og endringen vi står i: Vi ønsker å gjøre mye mer av arkivene tilgjengelig for flere, uten at brukerne må reise til en lesesal.

Digitalisering på bestilling

Forskere, forfattere, studenter og journalister som har behov for tilgang til våre kilder, kan i dag enkelt bestille dette kostnadsfritt til digitalisering og få tilgang på digitalarkivet.no. Det digitaliserte materialet vil også i mange tilfeller bli gjort tilgjengelig for alle, og ikke bare den enkelte forsker. Et eksempel på dette er Knut Hamsuns landssvikssak, som nylig ble digitalisert etter en henvendelse fra en av våre brukere.

Elvestad spør om digitalisering skal erstatte åpne lesesaler. Svaret på det er selvsagt nei. Det skal alltid være mulig med fysisk tilgang til materialet vårt. Endringene vi nå gjør, er å gjøre tilgangen til lesesalene mer fleksibel, og tilpasset brukernes behov.

Dersom du er en forsker eller historiker som trenger å gå gjennom arkivmaterialet før du bestiller digitalisering, vil du få tilgang til arkivmaterialet på lesesalen, slik at du kan legge inn en mer spesifikk bestilling for digitalisering etterpå. Og har du behov for å kunne sitte ut over lesesalens åpningstider, vil vi kunne tilby fleksibel lesesal, et tilbud Elvestad selv benyttet seg av i Tromsø.

Fleksible åpningstider for forskere på lesesalene har blitt testet ut det siste året, med stort hell. Det vi har sett, er at det særlig har vært et kjærkommet tilbud for tilreisende forskere og studenter. De fikk vært på lesesalen mer sammenhengende over flere dager, i stedet for om de skulle forholdt seg til åpningstidene våre. 

For oss betyr det en forutsigbarhet, og at vi dermed ikke betjener en tom lesesal og kan planlegge bedre bemanning når det er mange brukere som har bestilt lesesalstid.

 Våre brukere kan lese mer om våre nye tjenester, og hvordan de kan tas i bruk på våre nettsider.

Arkivverket er i endring

Elvestad spør også om hva som skjer med Statsarkivet i Tromsø. Til det vil jeg vise til tidligere uttalelser i Forskerforum: Bemanningssituasjonen i Tromsø har gått gradvis ned over tid. Dette henger sammen med den nye organisasjonsstrukturen i Arkivverket, der oppgavene er knyttet til avdelinger og ikke geografi. 

I Koronaåret 2020 satte Arkivverket ny rekord i antall digitaliserte sider, med nær 11 millioner  – rundt en dobling fra 2019. Men foreløpig er bare 2.8 prosent av de historiske dataene Arkivverket sitter på digitalisert, og jobben med å digitalisere er gigantisk. Derfor kommer fysisk tilgang til arkivene til å være viktig i overskuelig fremtid, men det blir nok ikke på helt den måten det har vært på i Arkivverket til nå. Helt hvordan det blir, kan vi ikke svare på, men det blir endringer. Det er sikkert.

Les også: