Av Julia Loge
Publisert 11. september 2019 kl. 15:56
Onsdag har Nord universitet sitt første styremøte etter at de i juni vedtok å legge ned to studiesteder på Helgeland.
– Vi var to som fikk komme inn på styremøtet og sitte der. Vi tenkte at vi kunne ta bilder og filme for å ta med tilbake til gruppen, for det var mye som ble diskutert, sier Catrine Hole til Forskerforum.
Hun er pressetalsperson for Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland, og har flere ganger stilt opp i bunad og argumentert for å beholde studiene på Nesna, men understreker at denne gangen var hun til stede for å lytte.
– Jeg har ikke på meg bunad, og dette er ikke noen demonstrasjon, sier Hole.
Ifølge Hole ble hun stoppet av styreleder Vigdis Moe Skarstein som mente at filming måtte godkjennes av hvert enkelt styremedlem. Ifølge Hole fikk hun heller ikke anledning til å fotografere en powerpoint-presentasjon som ble vist.
– Her er det et behov for åpenhet, og det er første styremøte etter at vedtaket om studiestruktur ble fattet. Jeg synes det er merkelig, hvorfor vil de ikke at det skal være åpent?, spør Hole.
En varslersak i dagens styremøte skal gå for lukkede dører. Ellers er den alminnelige regelen i Universitets- og høyskoleloven at styremøter skal være åpne. Lukking av møtene skal bare skje der det særlige grunner for dette, ifølge Jan Fridthjof Bernt, professor emeritus i juss ved Universitetet i Bergen.
– Universitetsstyrene er offentlige organer med medlemmer som er valgt eller oppnevnt at Staten. Det er en klar forventning om at både tilsatte og allmennheten skal kunne få innblikk i hvordan styremedlemmene forvalter sitt verv. Demokrati forutsetter åpenhet. Skjerming av informasjon om det som skjer i møtet skal man ha svært gode grunner for. Og det er ganske klart at lukking av møter fordi de som sitter i styret synes det er ubehagelig at andre ser hvordan de arbeider, ikke er legitimt.
– Vi har hatt lange tilsvarende diskusjoner om åpne dører i folkevalgte organer i kommunene, men i dag er prinsippet om åpne dører lovfestet, og også at det er fri adgang til å formidle det som skjer i åpne møter, så lenge det ikke forstyrrer de folkevalgtes arbeid. På et åpent møte kan de som er til stede ta lyd- og bildeopptak, eller overføre fra møtet, så lenge det ikke forstyrrer selve møteavviklingen, sier han til Forskerforum.
Han sier at det er ingen regler som sier at det er nødvendig å be om tillatelse for å ta bilder eller filme.
– Personvernhensyn vil normalt ikke være relevant her. Slikt snakker vi vanligvis bare om for de som er gjenstand for saken, om ikke å utlevere personlige forhold om enkeltpersoner som ikke sitter i styret. For de som møter i styret, er ikke personvernargumentet noe holdbart argument mot opptak og formidling av det som foregår. Sitter du i et offentlig organ er det av offentliginteresse hvordan du utfører ditt verv, sier Bernt.
Kommunikasjonssjef Andreas Førde svarer følgende i en e-post til Forskerforum:
«På styremøtet ble det gjort oppmerksom på at en person i salen, uten å ha legitimert seg som presse, filmet styremøtet med sin mobiltelefon. Det var ikke gjort noen avtale om dette på forhånd. Det ble uttrykt fra styret at løpende filming under styremøtet må avtales på forhånd, slik at det ikke blir forstyrrende for styrets arbeid. Styret gav derimot vedkommende tillatelse til å gå rundt og ta bilder i fem minutter rett etter en pause».