Av Silje Pileberg
Publisert 29. september 2014 kl. 09:56
Norge ønsker å verne utdanningssektoren mot utenlandske aktører, forteller Åshild Olaussen.
Verdens tjenester skal flyte fritt. Det er grunntanken bak Tisa-forhandlingene, Trade in Services Agreement, som nå pågår for fullt. Forhandlingene bygger videre på Gats-avtalen, som etablerte et generelt regelverk for tjenestehandel innen handelsorganisasjonen WTO. Etter gjentatte forsøk på å få WTO-medlemmene til å enes om en tjenestehandelsavtale, gikk en del land videre med egne forhandlinger utenfor WTO-systemet. Norge er med i denne gruppen, som i dag utgjør 50 land.
Seniorrådgiver Åshild Olaussen følger forhandlingene gjennom hovedorganisasjonen Unio. Hun mener at det foreløpig ikke er noen stor grunn til bekymring for den norske forsknings- og utdanningssektoren.
– Sektoren er ganske godt beskyttet i Norges forhandlingsgrunnlag. Det som er negativt, er selvsagt at det skal forhandles. Alt vil kunne være i spill, sier hun.
Vil ikke sponse utenlandske aktører
Norges forhandlingsgrunnlag legger opp til at utenlandske forsknings- og utdanningsinstitusjoner skal kunne ha tilgang til det norske markedet. Slik er det også i dag. Måten Norge ønsker å verne sektoren på, er ved ikke å sikre utenlandske aktører samme nasjonale behandling som de norske.
– Utenlandske aktører skal ha markedsadgang, men Norge ønsker ikke å subsidiere dem. Mens for eksempel en privat utdanningsinstitusjon som Handelshøyskolen BI blir subsidiert, vil ikke en utenlandsk aktør kunne påberope seg retten til det samme, sier Olaussen.
Kan bli utsatt for press
Selv om forhandlingene har som mål at tjenester skal flyte fritt, kan partene gjøre unntak både for hvordan utenlandske aktører skal behandles nasjonalt, og for hvorvidt aktører utenfra i det hele tatt skal slippe til. Slik kan et land som Norge velge å verne om sektorer som skole, utdanning, forskning og helse. Likevel er det grunn til å være kritisk, mener Olaussen.
– Norge er med på å forhandle om en avtale der dynamikken er at tjenestehandelen skal bli mer og mer liberalisert. Alle land vil bli utsatt for press, og har man først åpnet opp, er det vanskelig å gå tilbake, sier Åshild Olaussen.
