Forskerforum
Hamburgermeny
Forskerforum-logo
Mobilmeny
Forskerforum
Forskerforum-logo

Debatt

Unge forskere må sikres bedre karriereveiledning

Bare 1 av 10 doktorgradskandidater har fått god karriereveiledning. HK-dir må ta utgangspunkt i erfaringene til de unge forskerne når de utvikler et rammeverk for karriereveiledning.

Starten av forskerkarrieren er slitsom for mange. Veien fram til en fast forsker- eller undervisningsstilling kan virke kronglete, uoversiktlig og lite forutsigbar. Da Kunnskapsdepartementet i 2021 la fram en egen «Strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling», var derfor ett av tiltakene å satse på bedre karriereveiledning for de unge forskerne.

En undersøkelse blant stipendiater og doktorgradskandidater viser at bare 1 av 10 har fått god karriereveiledning, og en undersøkelse gjort av Akademiet for yngre forskere i 2018 viste at 8 av 10 unge forskere aldri hadde fått karriereveiledning.

Tiden for å sikre de unge forskerne bedre karriereveiledning er overmoden.

Det er gledelig at HK-dir nå jobber med med å utvikle et konkret rammeverk for karriereveiledning, i tråd med regjeringens strategi. Forskerforbundet er tett på dette arbeidet. Hvis et slikt rammeverk skal bli godt, er det avgjørende at erfaringene til de unge forskerne legges til grunn.

I tillegg må kravet om karriereveiledning forskriftsfestes, slik at alle institusjoner følger opp.
I dag er det stor forskjell på hvor godt institusjonene arbeider med karriereveildning. Et eksempel til etterfølgelse er Universitetet i Bergen, som har etablert et eget karrieresenter som bistår forskere i en tidlig karrierefase. Vi må sørge for at flere jobber like systematisk som UiB.

Forskerforbundets medlemsundersøkelse fra 2022 viste at bare 1 av 3 unge forskere, og bare 1 av 5 postdoktorer, vil anbefale andre unge en forskerkarriere. De viktigste årsakene er jobbusikkerhet, arbeidspress og lønn. Å få på plass skikkelig karriereveiledning, vil være et viktig bidrag i arbeidet for bedre forskerrekruttering. Det haster å komme i gang.

Det er avgjørende for universitetets troverdighet at det kan bli stilt alvorlige kritiske spørsmål under disputasen

KI trenger humaniora. Og humaniora trenger KI.

Når ble velpolerte søknader synonymt med ambisiøse og originale søknader?

Noe ved språket er i ferd med å forsvinne

Arbeidsvilkår og nedskjeringar høyrer knapt heime i debatten om akademisk fridom

Hva hvis KI er for kunsten som mikrofonen var for operaen?

Spørreskjemaer er en billig måte å samle mye data av lav kvalitet

Tyskland får islamsk fakultet – hva med Norge?

Lukk meny