Debatt
I det siste årene har jeg lagt merke til en utvikling som involverer stadig sterkere anglifisering i akademia. En ting er at vi bruker stadig mer Engelsk på jobben. Men en annen ting er snik-anglifiseringen som fore går når vi skriver. Med anglifisering mener jeg altså økende bruk av engelske ord og vendinger i Norsk daglig tale og skrift språk. Selv om vi skriver Norsk, gjen speiler måten vi formulerer oss på, det engelske språket.
Jeg har forsøkt å prosessere denne utviklingen, da den ikke resonnerer med måten jeg tenker på. Hvis utviklingen er tillatt å fortsette, så har vi det kommende: Vi vil snart ikke kunne skrive Norsk lenger. Aller minst studentene, som allerede feiler mange eksamener.
Og se på stipendiatene! Billioner av viten skapelige papers skrives på engelsk. Men hvor mange skrev de på Norsk? For ikke å snakke om feil fritt Norsk?
Vi må adressere denne utfordringen, og det må inn føres hjelp somme til tak nå. Når det kommer til å for dele skyld, må de ansvarlige for utviklingen snarest beklage for situasjonen, hele veien. Ved slutten av dagen er klasse rommene og auditoriene lokasjoner for ikke bare ut danning men også danning i det norske språk – og de må tas til bake!
Anglifiseringen må derfor pauses. De av oss som kan Norsk, må sette et eksempel. Vi må opp fordre til feil fritt, ordentlig Norsk gående fremover slik at alle studenter’s læring sikres. Hvis vi mister det Norske språket, da kommer jeg til å miste det!
