Debatt
Jeg ble bekymret da jeg leste leserinnlegget fra Lill-Karin Elvestad i Nordnorsk debatt og Forskerforum om manglende tilgjengelighet til lesesalen ved Statsarkivet Tromsø.
I Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto blir vi jevnlig kontaktet av folk som har oppdaget at de er kvenske etter søk i digitaliserte folketellinger og kirkebøker. Det var også slik jeg selv fikk bekreftet at familien min er kvensk, og jeg er svært glad for at Arkivverket har gjort dette arkivmaterialet tilgjengelig gjennom Digitalarkivet.
I «Kva skjer når historikarane går av?» publisert 14. juni på forskerforum.no får man vite at den manglende tilgjengeligheten er en følge av nedbemanning ved Statsarkivet i Tromsø og omorganisering i Arkivverket. Riksarkivar Inga Bolstad forteller at nå skal ansatte andre steder i landet svare brukere som henvender seg med spørsmål om arkivmateriale som oppbevares ved Statsarkivet i Tromsø. Jeg tviler ikke på at de ansatte ved de andre statsarkivene er både serviceinnstilte og positive til de nasjonale minoritetene, men mine erfaringer er at kunnskapen om kvenene er forsvinnende liten blant befolkingen sør for Troms. Hvis denne praksisen skal dominere, ser jeg mørkt på forholdene for forskning på og formidling av kvenske kilder og kvensk historie i framtiden.
Bolstad svarer i et eget leserinnlegg på Elvestads bekymringer, blant annet med at «[v]i mener at folk skal slippe å måtte reise til både Tromsø og Oslo for å få tilgang til de mest sentrale kildene til Norges historie.» Her overser Bolstad noe vesentlig. Det handler ikke bare om tilgang til arkivdokumentene, men også om tilgang til de historikerne og arkivarene som sitter med den nødvendige kompetansen for å forstå innholdet i dokumentene.
For å være i stand til å bruke det kvenske arkivmaterialet som kilder til historien vår, er det ikke tilstrekkelig å skanne et utvalg dokumenter. De fleste studenter, forskere og privatpersoner som ønsker å bruke de kvenske arkivdokumentene, er avhengige av veiledning og støtte i tolkningen fra noen som har historie- og arkivkompetanse, kunnskap om det nordnorske og kvenske samfunnet og kjennskap til kvensk språk. Det finnes dessverre svært få med denne kompetansen, og de holder hovedsakelig til i Troms og Finnmark.
Den kvenske historien har vært fortiet i flere generasjoner. Heldigvis ønsker stadig flere å bli kjent med denne delen av Nord-Norges og Norges historie, men da trenger vi arkivarer og historikere med kunnskap om kvenene og vår historie. Uten dem vil det bli vanskelig, for ikke å si umulig, å ta i bruk de kvenske kildene og formidle den kvenske historien.
Les også:
