Debatt
Forrige uke ønsket jeg velkommen til over 70 nye masterstudenter i industriell økonomi og teknologiledelse (altså IndØk) ved UiA. Glade, forventningsfulle ansikter fylt med fremtidstro.
Jeg fortalte dem at de må lære seg ikke bare faget sitt – de må lære seg å tenke kritisk, løse komplekse problemer og samarbeide med både mennesker og maskiner. Men etterpå slo det meg: Gjør vi egentlig det? Eller bare later vi som?
Her er elefanten i rommet: Vi utdanner fortsatt studenter som om verden ikke har endret seg fundamentalt de siste to årene. Over 80 prosent av studentene bruker allerede KI ukentlig i studiene, mens bare halvparten får opplæring i hvordan. Regjeringen har i år nedsatt et utvalg som skal levere sine anbefalinger i oktober 2026. 2026?! I KI-tid er det som å planlegge for steinalderen, kan vi si det?
McKinsey anslår at generativ KI (altså ChatGPT eller lignende) kan skape verdier på opptil 159 milliarder kroner i norske næringer innen 2045. Det høres flott ut, helt til man innser at det er nettopp kunnskapsarbeidere med høyere utdanning som er mest utsatt.
Jeg har de siste månedene snakket med flere faglærer og studieveiledere på UiA og andre universiteter i Norge. Svaret er nesten alltid det samme «vi lærer studentene å anvende KI i faget».
Fint. Men her kommer problemet: vi lærer studenter å bruke KI som et verktøy – som en avansert kalkulator eller søkemotor. Det vi IKKE lærer dem godt nok, er å gjøre det KI ikke kan. Vi lærer dem ikke å stille de riktige spørsmålene, bare å finne svar. Vi viser dem ikke hvordan de skal forstå kontekst og nyanser som bare mennesker med erfaring kan se. Vi trener dem ikke i å bygge tillit og relasjoner som ingen algoritme kan erstatte. Vi forbereder dem ikke på å ta etiske avgjørelser når det ikke finnes fasitsvar, eller å tenke kreativt utenfor datasettene KI er trent på.
Som foreleser ved handelshøyskolen er perspektivet mitt naturlig nok preget av økonomi og business. Men jeg tror at revisorer kommer aldri til å forsvinne. Et menneske må alltid verifisere tallene, uansett hvem eller hva som har produsert dem. Tilliten til systemet krever menneskelig kontroll. Selgere overlever også – hvis produktet deres handler om mer enn pris. Kan du kjøpe det billigere på nett? Da er selgeren overflødig. Men komplekse løsninger, tillit og relasjoner kan ikke automatiseres bort.
Ledere transformeres. Fremtidens ledere kommer til å styre færre mennesker og flere algoritmer. De må kunne snakke både menneskespråk og maskinspråk. Etikk blir gull verd. Noen må sørge for at KI-modellene ikke diskriminerer, skader eller villleder. Dette kan ikke overlates til maskinene selv.
Mitt forslag er å slutte å behandle KI som et tillegg. Det er ikke nok å legge til et KI-kurs her og der. På UiAs IndØk har vi bestemt oss med disse endringer: Vi lærer studenter å konkurrere MED, ikke MOT maskinene. De som vinner fremtidens arbeidsmarked er de som blir best på menneske-maskin-samarbeid.
Vi fokuserer på det unikt menneskelige – kreativitet, empati, etisk dømmekraft, kulturforståelse – alt det KI sliter med. Vi trener studenter i å validere og kvalitetssikre. Når alle kan generere innhold med KI, blir evnen til å skille kvalitet fra søppel kritisk. Også jobber vi med dem om kontinuerlig læring. Kunnskapen de får i dag er utdatert om fem år. Evnen til å lære nytt er det eneste som varer.
Poenget mitt er ikke å skape panikk eller si at utdanning er bortkastet. Tvert imot – utdanning er viktigere enn noensinne. Men innholdet og metoden må fundamentalt endres.
Vi trenger ikke studenter som kan det samme som ChatGPT. Vi trenger studenter som kan det ChatGPT aldri vil kunne: Forstå menneskelige behov, ta moralske valg, bygge tillit, og skape mening i en verden full av informasjon.
Så til mine 70 nye masterstudenter og alle andre som starter høyere utdanning nå i høst 2025: Ja, lær å bruke KI. Men enda viktigere – lær å være det mennesket som KI trenger for å skape verdi. For i fremtidens arbeidsmarked er det ikke de som kan mest fakta som vinner. Det er de som best forstår hva det vil si å være menneske.
