«Kommersielle eller egenutviklede systemer for digital undervisning? Ja takk, begge deler»
LUKK

«Kommersielle eller egenutviklede systemer for digital undervisning? Ja takk, begge deler»

Av Terje Mørland, direktør Divisjon utdanning og administrasjon, Sikt og Vegard Moen, seksjonsleder Undervisningstjenester, Sikt

Publisert 15. mars 2022 kl. 10:38

Hvorfor går vi noen ganger ut i det kommersielle markedet og anskaffer IT-systemer i stedet for å utvikle dem selv? Det er flere grunner til dette.

Digitaliseringen av undervisningen ved universiteter og høyskoler har utløst viktig og nødvendig debatt om alt fra pedagogikk og opphavsrett til tekniske løsningsvalg i digital undervisning. I Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør jobber vi med å anskaffe og utvikle digitale undervisningssystemer for UH-sektoren. Vi tror ikke løsningen er enten bare egenutviklede eller bare kommersielle systemer, men en kombinasjon.

I digitaliseringsdebatten har Helge Høivik tatt til orde for at man bør være forsiktig med å støtte seg for mye på store internasjonale leverandører, og at man i større grad bør dele læringsressurser åpent. I Sikt er vi opptatt av begge problemstillingene.

Kjøpte plattformer

Sikt kjøper inn IT-systemer til undervisningsområdet der det ikke er hensiktsmessig å lage eller drifte systemene selv. Vi tilbyr derfor en kombinasjon av egenutviklede systemer, systemer som driftes nasjonalt på lokal infrastruktur, og innkjøpte systemer fra lokale og internasjonale skyleverandører.

Tre av de mest kjente skytjenestene er læringsplattformen Canvas og de digitale eksamensplattformene Inspera og Wiseflow. Tjenestene ble innkjøpt i 2016 etter bred involvering av sektoren både gjennom forarbeidene til anskaffelsene og under selve anbudsprosessene. Vi har også etablert et tett samarbeid med lærestedene om innføring og videre forvaltning av tjenestene. Vi oppfatter at institusjonene og brukerne er fornøyde med Canvas, og at systemet er levert i tråd med kravene som ble stilt. Bruk av plattformene for digital eksamen økte sterkt allerede før koronapandemien, og institusjonene gjennomfører nå nesten 80 prosent av sine eksamener gjennom disse systemene. Både Canvas og digital eksamen har vært avgjørende for å kunne gjennomføre digital undervisning under pandemien.

Hvorfor går vi noen ganger ut i det kommersielle markedet og anskaffer IT-systemer i stedet for å utvikle dem selv? Det er flere grunner til dette.

  • Teknologisk utvikling går fort, og studenter og undervisere fortjener IT-verktøy som er moderne, tilgjengelige (universelt utformet) og gir gode brukeropplevelser. Det er i dag få tilgjengelige open source-løsninger som tilfredsstiller dagens forventninger til brukervennlighet og funksjonalitet.
  • Leverandørmarkedet for digitale tjenester har utviklet seg i retning av at leverandørene tilbyr systemer som kjøres i sky, framfor programvare som driftes av institusjonene selv.
  • Skytjenestene er ofte konkurransedyktige på pris. Dersom vi skulle lage og drifte tilsvarende løsninger nasjonalt, ville kostnadene økt betydelig.
  • Både Sikt og de offentlige UH-institusjonene må følge europeiske innkjøpsregler, som ikke tillater å gi lokale leverandører bedre konkurransevilkår. Dette gjør det gjerne vanskelig for små, lokale leverandører å nå opp i konkurransen.
  • De ulike løsningene må være enkle å integrere med hverandre, slik at lærere og studenter slipper å forholde seg til mange arbeidsflater og manuell flytting av data. De store skytjenestene leverer godt på dette.
  • Det er krevende, både ressursmessig og økonomisk, å videreutvikle og vedlikeholde egenutviklede systemer. Det er derfor risikoreduserende å legge dette ansvaret over på leverandører som også må garantere for stabil drift og skalering når det er behov for kapasitetsøkning.

Når Sikt kjøper inn systemer som støtter digital undervisning, stiller vi flere viktige krav i innkjøpsprosessene:

  • Informasjonssikkerhet og personvern skal ivaretas. Det skal være trygt å bruke systemer som leveres av Sikt, og tjenestene må oppfylle strenge krav til personvern under GDPR-lovgivingen, som ble ytterligere tydeliggjort og innskjerpet etter Schrems II-dommen i 2020.
  • Eierskap til data. Institusjonene skal eie alle data.
  • Sluttbrukeren, dvs. studenter og undervisere, sine behov skal stå i sentrum for våre løsningsvalg. Systemene skal være så gode at de får brukt mest mulig tid til læring og undervisning, og så lite tid som mulig på å lære seg å administrere systemet.
  • Motvirke innbyggingsfare. De tekniske løsningene og kontraktene må motvirke innbyggingsfare (lock-in). Etter kontraktsperioden skal det være enkelt å forlate leverandørens tjeneste. Dette kan gjøres ved å stille krav til gode eksportmuligheter / API og standardiserte dataformat, og ved å kontraktsfeste krav om bistand når man skal forlate løsningen. Det bør også vurderes om man skal lagre de mest verdifulle dataene utenfor de kommersielle plattformene.
  • Påvirkningskraft. Vi må sørge for at vi har innflytelse på utviklingen av de innkjøpte tjenestene. Fellestjenestene i Sikt omfatter mange institusjoner som samlet utgjør en stor kundegruppe som har reell påvirkningskraft også på store, internasjonale leverandører.

Deling av ressurser

Vi er som nevnt opptatte av å skille mellom læringsplattformer som Canvas og selve læringsinnholdet og dataene som legges inn i plattformene.

Innholdet kan lages av norske UH-institusjoner selv eller kjøpes hos eksterne leverandører. Vårt inntrykk er at veldig mye digitalt læringsinnhold lages ved institusjonene. Eierskap til egenprodusert læringsinnhold er viktig for sektoren, og digitalt læringsinnhold bør derfor kunne tas ut av plattformene og lagres utenfor, eller enkelt kunne overføres til en annen plattform.

De kommersielle systemene har innebygde muligheter for intern lagring og deling, men det er dessverre vanskelig å dele mellom ulike systemer og mellom institusjoner. Sikt arbeider derfor med å støtte lagring og deling av digitalt læringsinnhold utenfor de kommersielle systemene gjennom tjenesten DLR (Digitale læringsressurser). Tjenesten utvikles og driftes av Sikt og er en løsning for lagring og deling av egenprodusert innhold, ikke en fellestjeneste for felles innkjøp av (kommersielt) innhold.

DLR skal bidra til deling mellom institusjoner og mellom ulike plattformer, og medvirker også til å redusere faren for innlåsing av innhold hos de kommersielle leverandørene. Her kan lærere som arbeider med samme fag, dele og forbedre læringsressurser på tvers av institusjoner. Mange studieprogrammer har potensielt stor nytte av å kunne dele digitale læringsressurser. Det gjelder ikke minst de rammeplanstyrte utdanningene som sykepleierutdanning og lærerutdanning. Hovedgevinstene ved å ta i bruk delingstjenesten ligger i å redusere tid brukt til å produsere digitalt læringsinnhold, og dermed frigjøre tid til andre undervisningsaktiviteter. Det ligger også en potensiell kvalitetsgevinst i at lærere kan samarbeide om å forbedre kvaliteten i delte læringsressurser.

Veien videre

DLR-tjenesten er nå under full utrulling i sektoren. Det er behov for å arbeide videre med strategier og løsninger for både deling og lagring.

Timingen på debatten som trekkes opp i Forskerforum, er god. Flere av kontraktene med leverandørene av IT-systemene på undervisningsområdet utløper i 2024. For å forberede anbudsprosessene starter vi nå et arbeid for å samle erfaringer med dagens løsninger, kartlegge hvilke ønsker og behov lærestedene, underviserne og studentene har til framtidige løsninger, og vurdere hvilke løsninger som finnes i markedet. Dette arbeidet skal vi gjøre i tett samarbeid med sektoren.

Les også: