Konsulentbruken fortsetter å øke. Universiteter og høyskoler brukte nesten en milliard i 2021.
LUKK

Konsulentbruken fortsetter å øke. Universiteter og høyskoler brukte nesten en milliard i 2021.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 8. mai 2022

Universiteter og høyskoler brukte i fjor 989 millioner kroner på ulike konsulenttjenester. Det er 20 prosent mer enn året før. Statsråd Ola Borten Moe (Sp) forventer nå at konsulentbruken går ned.

Tallene går frem av statsregnskapet.

 – Jeg forventer at statlige universiteter og høyskoler kun bruker konsulenter i tilfeller der de ikke kan bruke interne ressurser og kompetanse, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i en skriftlig kommentar til Forskerforum.

Annonse

– Konsulentbruk skal reduseres, og tjenester fra kommunikasjonsbransjen skal som hovedregel ikke brukes. Dette har vi vært tydelige på i tildelingsbrevene, og jeg forventer at konsulentbruken går ned i 2022, fortsetter han.

I statsbudsjettet ble de 20 statlige virksomhetene som hadde brukt mest penger på konsulenter til kommunikasjonsrådgivning og organisasjonsutvikling «straffet» gjennom et budsjettkutt. Blant disse var fire universiteter og høyskoler.

NTNU brukte mest: – Vi ønsker å redusere

NTNU var blant disse. Og i statsregnskapet går det fram at NTNU er institusjonen som overlegent brukte mest på konsulenter blant de statlige universitetene og høyskolene. De brukte 344 millioner kroner i fjor. Det er mer enn dobbelt så mye som Universitetet i Bergen, som brukte nest mest. Det tilsvarer mer enn 43 000 kroner per årsverk.

Konsulentutgiftene ved NTNU økte med 90 millioner* fra 2020, ifølge statsregnskapet, men de sank fra 2019 til 2020.

Her er utviklingen siden 2019, angitt i millioner.

Statsregnskapet har ikke sammenlignbare tall fra før 2019.:Grafikk: Statsregnskapet.no

– Vi har fokus på konsulentbruk og vi ønsker å redusere den på de områdene det er mulig. Vi merker oss også regjeringens signaler om at de ønsker å få ned konsulentbruken, sier avdelingsdirektør for virksomhetsstyring Knut Aspås.

På stående fot har han ikke noe svar på akkurat hvordan de skal gjøre det, men sier:

– Det er økt bevissthet i organisasjonen om bruk av konsulenter.

Fakta
Dette er konsulenttjenester:

En konsulent defineres i standard kontoplan for statlige virksomheter som «en ekstern (fysisk eller juridisk) person med spesialkompetanse som for en tidsavgrenset periode engasjeres av virksomheten for å utføre en konkret definert oppgave.»

I statsregnskapet deles konsulenttjenester inn i «konsulenttjenester innen økonomi, revisjon og juss», «konsulenttjenester til organisasjonsutvikling, kommunikasjonsrådgivning mv.» og «andre konsulenttjenester».

Kilde: Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

Avdelingsdirektør Ingrid Volden for økonomiavdelingen forklarer i en epost nærmere hva pengene har gått til (se også faktaboks).

Blant annet har 74 millioner gått til tjenester knyttet til bidrags- og oppdragsvirksomheten ved universitetet. Dette er typisk forskningsprosjekter med ekstern finansiering. Pengene har gått til å gjennomføre selve oppdragene, sier hun. For eksempel ved å kjøpe tjenester fra forskningsinstitutter som Sintef og andre universiteter.

Medlem av universitetsstyret Aksel Tjora synes det er vanskelig å ta stilling til hvorvidt NTNU bruker for mye penger på konsulenter. Men han minner om at konsulenter kan gi verdifull støtte til forskere. 

– Som vitenskapelig ansatt opplever jeg at det er veldig store krav til veldig mange ulike arbeidsoppgaver. Det blir bare mer og mer av det. Jeg tror nok at konsulenter som gir administrativ støtte til søknader, som koordinerer prosjekter og lignende, kan avlaste oss. Det tenker jeg er verdifullt, sier han.

Aksel Tjora. Foto: Julia Loge

Avdelingsdirektør Ingrid Volden sier også at de blant annet har brukt penger på å kjøpe tjenester fra NTNU Technology Transfer, som jobber med å kommersialisere forskningsfunn, og kjøpt IT- og rekrutteringsbistand.

Hvorfor har konsulentutgiftene økt?

– En generell forklaring er at det pågår flere utviklingsprosjekter samtidig som krever økt kapasitet i en perioden, skriver hun.

Blant annet skyldes 31 millioner av økningen innføring av digitale løsninger, hovedsakelig nytt økonomi- og lønnssystem og en ny saksbehandlerløsning.

Det nye økonomisystemet er noe som blir rullet ut ved NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Bergen. Det har vært mye problemer med systemet, og NTNU har utsatt innføringen med ett år, til 2023.

Hvorfor ligger NTNU så mye høyere enn andre?

– Det er vanskelig å gi en god forklaring på, ulik føring i regnskapet kan gi noe forklaring, egenart og ulik prioritering kan være en annen forklaring, skriver Volden.

UiO: Fra 47 til 130 millioner

Ved Universitetet i Oslo har utgiftene til konsulenttjenester mer enn doblet seg de siste årene:

Grafikk: Statsregnskapet.no

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen gir Forskerforum et skriftlig svar på konsulentbruken:

– UiO har hatt ekstraordinære konsulentkostnader i 2020 og 2021 knyttet til systemanskaffelser - særlig innen økonomi og lønn - der det er gjennomført en total utskifting av lønns- og økonomisystemene, opplyser Benjaminsen.

UiO har innført det samme økonomi- og lønnssystemet som NTNU, og har hatt ekstra kostnader knyttet til det.

Arne Benjaminsen. Foto: NTNU

Også UiO har hatt økte kostander bidrags- og oppdragsfinansierte prosjekter i 2020, hvorav rundt halvparten har gått til IT-konsulenter, opplyser han (se faktaboks).

– UiO har sterk kompetanse i egen organisasjon og ønsker i størst mulig grad å benytte egen kapasitet og kompetanse både til utvikling og drift. Det er likevel behov for å kjøpe tjenester på enkelte områder, sier han.

Oslomet brukte dobbelt så mye på konsulenter som budsjettert

Konsulentbruk blir et tema på torsdagens styremøte ved Oslomet, da skal rektor Christen Krogh gi en orientering.

Også Oslomet ble «straffet» i statsbudsjettet for konsulentbruken sin, og fikk et kutt på 3,9 millioner.

Konsulentkostandene økte kraftig i fjor, og universitetet brukte nesten dobbelt så mye som budsjettet, som var på 51,9 millioner kroner.

Det står ikke så mye om årsaken til dette, bortsett fra at «Dette skyldes blant annet ekstraordinære kostnader til Campusprogrammet (Eiendom) på 15,6 millioner kroner». Campusprogrammet er et program for campusutviklingen til universitetet, blant annet et nytt campus på Romerrike.

Direktør for organisasjon og infrastruktur Line Haugen sier i et skriftlig svar til Forskerforum:

– Økningen i konsulentbruk skyldes delvis økte kostnader til campusprogrammet, men også økte kostnader knyttet til IKT-utvikling og juridiske tjenester. Kjøp av konsulenter relaterer seg både til behov for kompetanse og manglende kapasitet i linjeorganisasjonen. Potensialet for bruk av egne ressurser fremover er ikke beregnet ennå, men dette jobber vi nå med.

Det går ellers frem av orienteringen at posten «andre konsulenttjenester» gikk mest over budsjett, fra 7,5 millioner til 39 millioner. Universitetet brukte også 16,8 millioner, tre ganger så mye som budsjettert, på IT-tjenester. På «konsulenttjenester innen økonomi, revisjon og juridisk bistand» brukte universitetet 11,7 millioner, mer enn dobbelt så mye som budsjettert.

*NTNU sier at noe av økningen skyldes regnskapstekniske forhold, og at den reelle økningen er 70 millioner.

Fakta: Slik har NTNU brukt 344 millioner:

  • Avdelingsdirektør Ingrid Volden opplyser at 74 mill. har gått til kjøp av tjenester til BOA- virksomheten (bidrags- og oppdragsvirksomhet).
  • NTNU har også kjøpt tjenester fra bl.a.  NTNU Technology Transfer, som kommersialiserer forskningsresultater, og har kjøpt konsulenttjenester til ulike eiendomsprosjekter (arkitekter, bistand til prosjektering og prosjektledelse osv.) og til rekrutteringsprosesser. De har kjøpt tjenester fra direktoratet DFØ, fra ulike IT-konsulentfirmaer og og fra andre offentlige virksomheter som Trondheim kommune, St. Olavs hospital og NTNU Samfunnsforskning, opplyser Volden.
  • Økningen fra 2020 fordeler seg ifølge Volden slik: 31 mill. til digitale løsninger (i hovedsak innføring av nytt økonomi- og lønnssystem og ny saksbehandlerløsning), 5. mill. til kjøp av tjenester innenfor eiendom, 11 mill. til kjøp av tjenester til campusutvikling og 23 mill. som skyldes økt kjøp av tjenester på fakultetene (f.eks. forskningssenteret Ocean Space Centre, lederrekruttering og utstillinger).

Fakta: Konsulentbruk ved Universitetet i Oslo

  • Universitetet brukte 130 millioner på konsulenter i 2021, mot 47 millioner i 2019.
  • Universitetsdirektør Arne Benjaminsen sier at UiO har hatt ekstraordinære konsulentkostnader i 2020 og 2021 knyttet til systemanskaffelser - særlig innen økonomi og lønn. De har gjort en total utskifting av lønns- og økonomisystemene.
  • De har også brukt mer konsulenter knyttet  til bidrags- og oppdragsfinansierte prosjekter i 2021. Rundt halvparten av dette er konsulenter til programvare/IKT-tjenester.
  • Fra 2019 til 2020 var økningene også i stor grad knyttet til utviklingsarbeider, samt at museene hadde også større tjenestekjøp til nye utstillinger og arkeologiske utgravinger.
  • De hadde også økte konsulentutgifter på områder der de samarbeider med andre i sektoren, blant annet det såkalte BOT mulighetsstudiet, der de fører regnskapet på vegne av flere samarbeidspartnere, opplyser universitetsdirektør Benjaminsen.
  • Les også: