NTNU har for mye penger på bok. Slik vil de bruke en halv milliard de neste årene.
Annonse
Annonse

NTNU har for mye penger på bok. Slik vil de bruke en halv milliard de neste årene.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 24. januar 2022

For å unngå at departementet inndrar pengene, vil NTNU gjøre en rekke investeringer de neste årene. Her er den foreløpige planen.

NTNU har en stor og voksende pengebinge. De startet 2021 med 709 millioner kroner på bok. Og de sliter med å bruke dem opp. Ifølge sakspapirene til NTNU-styrets møte tirsdag, ser det ut til at pengebeholdningen hadde vokst til rundt 900 millioner ved utgangen av 2021. Særlig koronasituasjonen har gjort at universiteter og høyskoler har spart mye penger.

Problemet er at regjeringen har bestemt at de ikke kan fortsette å fylle opp pengebingene sine.

Annonse

Ifølge en ny regel skal de tilbakebetale alt de har på bok over fem prosent av inntekten sin, med mindre de kan dokumentere godkjente planer for de oppsparte midlene. Den regelen gjelder fra i år.

Derfor skal NTNU-styret vedta en investeringsplan for rundt 525 millioner kroner i årene 2022 til 2025. Styret har allerede vedtatt at 425 millioner skal gå til fellesinvesteringer og rundt 100 millioner skal investeres på fakultetene.

Fakta
Femprosentregelen:

Penger som universitetene og høyskolene ikke har en plan for skal tilbake til staten.

I statsbudsjettet for 2021 innførte Kunnskapsdepartementet en grense på fem prosent for hvor mye penger statlige universiteter og høyskoler kan ha på bok uten å ha en plan for hva de skal brukes til.

De universitetene eller høyskolene som har avsetninger til andre formål enn investeringer på mer enn fem prosent av de årlige bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet må forklare hva årsakene til det er.

Som hovedregel skal pengene betales tilbake til staten, men de kan søke om å få beholde en større del enn grensen på fem prosent.

En del universiteter og høyskoler har over tid slitt med å holde et aktivitetsnivå som er høyt nok til å bruke opp pengene de får hvert år. Ved utgangen av 2019 hadde universitetene og høyskolene nesten 2,5 milliarder kroner i avsetninger. Dette økte med én milliard i 2020.

Reglementet innføres fra og med 2021 og institusjonene får en tilpasningsperiode fra reglementet fastsettes frem til 31.12.2022.

På styremøtet onsdag legger rektor Anne Borg frem sitt forslag til en investeringsplan for disse pengene. Styret gjør imidlertid ikke noe endelig vedtak før i mars.

Slik foreslår rektor at universitetet skal bruke pengene:

Pusse opp Kjemiblokk 5: 300 millioner

Kjemiblokk 5 på Gløshaugen, som ble bygget på 1950- og 60-tallet, har ifølge rektor «svært lav standard grunnet manglende vedlikehold og oppgradering.» Blant annet har flere laboratorier blitt tatt ut av bruk på grunn av mangelfull infrastruktur knyttet til ventilasjon og elforsyning. Hoveddelen av arealene tilfredsstiller ikke dagens krav til ventilasjon og generell standard, ifølge sakspapirene.

I sakspapirene står det ikke så mye om hva som konkret skal gjøres. Men det står at en oppgradering av Kjemiblokk 5 vil gi mulighet til å samle teknologifag på Gløshaugen, som var et mål i forbindelse med NTNU-fusjonen i 2016. Oppgradering vil gjøre det mulig å flytte fagområdet matteknologi fra Kalvskinnet campus opp til Gløshaugen og fristille areal på Kalvskinnet.

Nye formidlingsarealer på Vitenskapsmuseet: 100 millioner

Vitenskapsmuseet i Trondheim sentrum har naturhistoriske og kulturhistoriske utstillinger. Men de har for dårlige lokaler, ifølge rektor. Hun skriver:

«Det er krevende å ta imot og vise internasjonale store utstillinger grunnet dårlig logistikk og for små sammenhengende arealer. I tillegg er det krevende å ivareta sikkerhet. Uten nye formidlingsarealer vil store deler av samlingene fortsatt være utilgjengelig for publikum.»

Vitenskapsmuseet. Foto: Wikipedia
Uten nye arealer vil vil store deler av
samlingene til Vitenskapsmuseet være utilgjengelig for publikum. Derfor foreslår rektor å bruke 100 millioner til nye formidlingslokaler.. Foto: Wikipedia

Hun foreslår å bruke 100 millioner til nye formidlingslokaler.

Dagens bygninger er vernet, noe som gjør det vanskelig og dyrt å bygge om til dagens standard og universell utforming, står det.

Gjøvik: Ny ankomst til byen til 4 millioner

På sin campus i Gjøvik vil NTNU bygge en ny adkomst med trapp til byen. Dette skal styrke tilknytningen mellom studiestedet og byen.

Ålesund: Nytt campustorg til og innovasjonshub til 8,5 millioner

Rektor foreslår å etablere et campustorg og en ny inngang på sørsiden av hovedbygget Ankeret. Det skal sikre god integrering av et annet bygg – Sundebygget – og bevegelse internt på campus. I tillegg har NTNU forpliktet seg til å bidra med utrustning av en såkalt Innovasjonsub i Sundebygget.

IKT-investeringer: 15 millioner

I sakspapirene står det ikke noe konkret om akkurat hva pengene skal gå til. Men det står blant annet: «Investeringer i IKT-infrastruktur er nødvendig for å hensynta både teknologisk oppgradering for å møte vår nye digitale hverdag, sikkerhetssatsning for å sikre oss mot et økende antall cyberangrep, og i tillegg investere for å oppdatere teknisk infrastruktur.»

Investeringer ved fakultetene: 100 millioner

Det er allerede vedtatt at fakultetene skal få 100 millioner ekstra.

Rektor foreslår nå også hvor mye penger det enkelte fakultet skal få. De er basert på hva fakultetene selv har meldt inn av investeringsbehov.

«En stor andel av investeringene er knyttet til teknisk/vitenskapelig utstyr og investeringer i lab-areal, men også utdanningsinfrastruktur, data- og AV-utstyr, maskiner/verktøy og påkostninger/investeringer i bygg inkluderes i fakultetenes investeringer,» heter det i sakspapirene.

Det er Fakultet for medisin og helsevitenskap som i forslaget får mest (32,4 mill.), etterfulgt av Fakultet for ingeniørvitenskap (22,6 mill) og Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk (11,1 mill).

Fakultetene skal få disse pengene i 2022 og 2023.

Les også: