Korona: De fleste fikk mindre tid til å forske. Verst gikk det ut over kvinner med ansvar for barn.
LUKK

Korona: De fleste fikk mindre tid til å forske. Verst gikk det ut over kvinner med ansvar for barn.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 13. april 2021 kl. 07:43

– Du kjenner på den dårlige samvittigheten over å ikke være til stede noen steder, verken på jobb eller for barna, sier Ingrid Lossius Falkum.

Våren 2020 var en unntakstilstand uten sidestykke i akademia. Universiteter, høyskoler, barnehager og skoler stengte over natten.

– Det var utrolig stressende og kaotisk, sier førsteamanuensis og trebarnsmor Ingrid Lossius Falkum.

Ikke bare måtte foreleserne kaste seg rundt og lage digitale undervisningsopplegg. Mange måtte kombinere dette med å drive hjemmeskole- og barnehage.

Var det mulig å få til noe forskning oppi alt dette? Forskningen ble i hvert fall sterkt skadelidende, skal vi tro en ny undersøkelse fra forskningsinstituttet NIFU. Og kvinnelige forskere ofret mer forskningstid enn sine mannlige kolleger, ifølge forskernes svar.

Ingrid Lossius Falkum og mannen var hjemme med tre barn på tre, seks og åtte år.

– Roper «mamma, mamma, mamma» hele tiden

– Det var nesten et kroppslig ubehag. Du sitter og skal konsentrere deg om noe, mens noen roper «mamma, mamma, mamma» hele tiden. Du kjenner på den dårlige samvittigheten over å ikke være til stede noen steder, verken på jobb eller for barna, forteller Falkum, som også er leder for Akademiet for yngre forskere.

Da NIFU spurte de vitenskapelige ansatte om tidsbruken deres våren 2020, svarte over halvparten at de brukte mindre tid på forskning enn før pandemien. Mer enn tre av ti brukte mye mindre tid på forskning

Det var særlig planlegging av undervisning som stjal av tiden deres.

Men undersøkelsen avdekker som sagt også kjønnsforskjeller. Det viser seg at kvinner under pandemien brukte enda mindre tid på forskning enn menn, og enda mer tid på undervisning.

36 prosent av mennene med ansvar for barn sa at de fikk mye mindre tid til å forske. Til sammenligning var det 46 prosent av kvinnene med ansvar for barn sa de fikk mye mindre tid til å forske.

Ingrid Lossius Falkum hadde ingen undervisning, men skrev artikler til et prosjekt hun holdt på å avslutte.

– For min egen del ble det klart begrenset tid til forskning. Man måtte prøve å gjøre ting parallelt. Skolen skulle følges opp, man måtte prøve å aktivisere barna. Det var utrolig stressende og kaotisk, sier hun. 

«Det tredje skiftet»: Kvinner har et overordnet ansvar

Hun kjenner seg delvis igjen i funnene. Selv i et likestilt land som Norge, er det fortsatt en del av omsorgsbyrdene som i større grad tilfaller kvinner, tror hun.

– Forskere snakker ofte om «det tredje skiftet». At kvinner ofte har det overordnede logististiske ansvaret, at de sørger for at barna har det de trenger av klær og kommer seg av gårde når de skal. Som er «usynlig arbeid», men som tar en del mental energi. Jeg tror kanskje at det kan ha en del å si, sier Falkum, som understreker at hun ikke har lest rapporten ennå.

– Hos oss, selv om vi har ganske lik arbeidsdeling, har jeg ansvar for mye av det praktiske og en del overordnet planlegging og sånt. Så det er veldig ofte meg barna henvender seg til når det er noe de lurer på, eller ting som skal fikses. Det henger litt sammen. Jeg synes det er litt mystisk at det blir sånn. Men når du snakker med folk, så hører du at det er ganske vanlig at de har den arbeidsdelingen, sier hun.

Mindre kjønnsforskjeller enn i andre land

Selv om det avdekkes kjønnsforskjeller i undersøkelsen, tyder ting på at disse er mindre enn i andre land. En studie blant over 20 000 europeiske forskere fant for eksempel at kvinner med barn hadde dobbelt så stor reduksjon av forskningstiden sin som menn med barn. At forskjellene er mye mindre i Norge, kan være uttrykk for større grad av likestilling i Norge, skriver NIFU.

Falkum opplevde i hvert fall kulturforskjeller da hun samarbeidet med forskere i utlandet. 

– Fra internasjonale miljøer var det en helt annen forventning til at man skulle stille opp å være produktiv. Her opplevde jeg at det var ganske stor forståelse fra arbeidsgiver om at dette var en ganske umulig situasjon. Jeg fikk en rekke forespørsler om ting de ville jeg skulle være med på, som konferanser som plutselig var online som du skulle gjøre mens barna var hjemme, forteller hun.

Fakta om rapporten:


Et akademisk annerledesår – Konsekvenser og håndtering av koronapandemien ved norske universiteter og høgskoler er utført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu)
• Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet
• 7889 faglig ansatte og stipendiater fikk tilsendt undersøkelsen.
• 46,56 % besvarte hele undersøkelsen.
• åpent for svar 27. november 2020 til 8. januar 2021
• spørsmålene handlet i hovedsak om våren 2020
• 36 administrativt ansatte, ledere og studentrepresentanter ble intervjuet ved Arkitektur- og designhøgskolen (AHO), Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

Les også: