Kvinne fikk 85 000 mindre i lønn enn mannlig kollega. Nå er UiT felt for kjønnsdiskriminering

Av Aksel Kjær Vidnes og Jørgen Svarstad

Publisert 28. mai 2020

Kvinnen vil kreve tilbakebetaling av lønnsforskjellen i de to årene som har gått.

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) har diskriminert en kvinne da de ga hennes mannlige kollega høyere lønn. Det er konklusjonen i et vedtak i Diskrimineringsnemnda datert 19. mai. 

– Jeg er fornøyd med avgjørelsen, siden den er i tråd med min oppfatning av saken, sier kvinnen som klagde universitetet inn for kjønnsdiskriminering. 

Fikk 85.000 mer

Bakgrunnen for saken er at to personer ble ansatt omtrent samtidig i 2018 ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ved UiT.

De ble ansatt innenfor samme fagfelt og hadde samme stilllingstittel. Forskjellen var bare lønnen.

I nemndas redegjørelse er lønnen oppgitt i lønnstrinn, men vi har regnet om til kroner etter lønnstrinnenes verdi i statens lønnstabell for 2018. Ifølge nemnda fikk kvinnen ved ansettelse 646.700 kroner i lønn, mens mannen fikk 85.000 kroner mer: 731.400 kroner. Uten at kvinnen på det tidspunktet visste om lønnsforskjellen, klarte hun året etter å forhandle opp lønnen til 679.000 kroner. Men fortsatt lå hun nesten 52.000 kroner under sin mannlige kollegas startlønn.

«Ulikt arbeid eller arbeid av ulik verdi kan begrunne lovlig ulik lønn, men det er ikke tilfelle i vår sak,» skriver nemnda i sin avgjørelse.

Nemnda viser til at begge personene ble tilsatt i stillinger med samme stillingstittel og på samme arbeidssted. Videre konkluderer nemnda:

«De to var jevnaldrende, hadde samme utdanning og var begge funnet kvalifisert av en innstillingskomité. Nemnda har etter dette kommet til at det er grunn til å tro at [kvinnen] blir diskriminert på grunn av kjønn.» 

Skylder på rekrutteringssituasjon

Kvinnen forteller til Forskerforum at hun og hennes kollega oppdaget lønnsforskjellen ved en tilfeldighet da de skulle oppgi timepris i en prosjektsøknad til Forskningsrådet. De ulike timeprisene avslørte at de hadde vidt forskjellig lønn.

– Jeg ble litt i stuss, så jeg tok kontakt med min tillitsvalgt i Forskerforbundet, som fulgte opp på en veldig god måte, sier kvinnen, som ikke ønsker å stå frem med navn.

UiT nektet for at lønnsforskjellene skyldtes diskriminering på grunn av kjønn. Ifølge kjennelsen viste universitetet til at lønnsforskjellen er resultat av individuelle lønnsplasseringer basert på konkurransesituasjonen. 

– Siden disse sammenliknbare ansettelsene skjedde omtrent samtidig var det veldig overraskende at hun fikk lavere lønn, sier Olaf B. Styrvold i Forskerforbundet. Foto: UiT

«I det konkrete tilfellet med avlønning av den mannlige kollegaen er det lagt vekt på en utfordrende rekrutteringssituasjon, samt et behov for å få noen raskt på plass for å ivareta undervisningen,» anfører UiT ifølge nemndas avgjørelse. UiT viser også til mannens tidligere lønnsnivå for å forklare hvorfor de måtte tilby ham høyere lønn.

Diskrimineringsnemnda mener imidlertid at dette ikke er godt nok for å gå klar av likestillings- og diskrimineringslovens paragraf 34 om at kvinner og menn skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. 

Det springende punktet i saken er om UiT kunne sannsynliggjøre at det var nødvendig å tilby den mannlige kollegaen den høyere lønnen. Det kunne nemlig gitt anledning til å fravike kravet om lik lønn. Nemnda mener at universitetet burde tilbudt mannen samme lønn som kvinnen og sett om han aksepterte den før de økte mannens lønn. Uten at det er gjort har ikke UiT sannsynliggjort at markedssituasjonen krevde at mannen fikk en høyere lønn. 

«Nemnda har etter dette kommet til at forskjellsbehandlingen av [kvinnen] ikke er lovlig og at [kvinnen] har blitt diskriminert på grunn av kjønn,» konkluderer nemnda.

– Sjelden sak ved UiT

– Vi er veldig glad for dette resultatet. Dette var et klart brudd på likestillingsbestemmelsene. Vi håper at universitetet skjønner alvoret i dette og tar lærdom, sier hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiT, Olaf B. Styrvold.

Styrvold var forbauset over at universitetet kunne tilby så ulik lønn.

– Jeg syns det var en ekstrem forskjell. Siden disse sammenliknbare ansettelsene skjedde omtrent samtidig var det veldig overraskende at hun fikk lavere lønn.  

Styrvold presiserer at han mener dette er en uvanlig sak til UiT å være.

– Vi trenger tid for å vurdere konsekvensene av denne avgjørelsen, sier fakultetsdirektør Frode G. Larsen. Foto: UiT

– Det er akseptabel lønnsbalanse mellom kjønnene ved UiT. Man kan sikkert finne enkelteksempler, men det er veldig sjelden vi bruker kjønnsdiskriminering i argumentasjonen i lønnsforhandlinger. 

Kvinnen vil nå kreve etterbetaling av mellomlegget mellom hennes og kollegaens lønn.

– Hva syns du om universitets behandling av ditt lønnskrav?

– Jeg hadde gjerne sett at de ordnet opp i saken med en gang, men jeg ser at vi hadde ulike måter å resonere på. Men der syns jeg kjennelsen er veldig oppklarende med hensyn til å holde universitetets resonnement opp mot loven og lovens forarbeider. Det viser nytten av å ha et organ som Diskrimineringsnemda å kunne klage til, sier kvinnen.

UiT: – Vi er overrasket

UiT kan klage saken til Sivilombudsmannen eller til domstolen. Fakultetsdirektør Frode G. Larsen skriver til Forskerforum i en e-post at UiT så langt ikke har rukket å vurdere videre oppfølging av saken. 

– Vi trenger tid for å vurdere konsekvensene av denne avgjørelsen, utover den aktuelle saken, og har derfor ennå ikke tatt stilling til hvordan saken vil bli håndtert videre, sier Larsen.

Han fremholder UiTs forsvar i nemnda, om at lønnsforskjellene skyldtes individuelle lønnsplasseringer.

– Fakultetet har en helhetlig lønnspolitikk, og legger ikke sammenligning av lønnsplasseringer for enkeltpersoner til grunn ved lønnsfastsettelse, sier Larsen og legger til:

– Vi er overrasket over Diskrimineringsnemndas vedtak i saken. UiT deler ikke nemndas syn på saken, og noterer at vår redegjørelse ikke er lagt til grunn for vedtaket.

LES OGSÅ: