Annonse
Holbergprisen 980x150
Annonse
Holbergprisen mobil

Korona-forskrift tilsidesetter UH-loven

Av Lina Christensen

Publisert 27. mars 2020

Forskerforbundet reagerer på forskrift som kan sette universitets- og høyskoleloven til side. Fagforeningen ble heller ikke invitert til å komme med høringssvar.

Onsdag 25. mars, sendte Kunnskapsdepartementet ut forskrifter med hjemmel i koronaloven på høring. Høringsfristen var på under 24 timer, og ble i dag vedtatt i statsråd.

Den midlertidige forskriften gjelder virksomhet som er regulert av universitets- og høgskoleloven (UH-loven), og innebærer at UH-loven kan midlertidig tilsidesettes. «I perioden denne forskriften gjelder, gjelder reglene i universitets- og høyskoleloven med forskrifter bare så langt de er mulig å følge som følge av utbruddet av Covid-19,» står det i forskriften. I tillegg kommer forskrifter som gjelder barnehager, grunnopplæring, fagskoler, utdanningsstøtte og integrering.

Ikke oppført som høringsinstans

Leder i Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, mener situasjonen med koronaviruset gjør det forståelig med korte høringsfrister, men at hastebeslutninger likevel bør unngås.

Verken Forskerforbundet, LO eller NTL sto opprinnelig oppført som høringsinstanser. Ifølge Khrono gjaldt dette også universiteter og høyskoler. Overfor Khrono forklarer Kunnskapsdepartementet dette som en glipp som følge av hastverksarbeid. Men med det mistet Forskerforbundet anledning til å påvirke prosessen.

– Det er veldig bekymringsfullt. Vi er i en ekstraordinær situasjon alle sammen, og vi må til enhver pris unngå hastebeslutninger. Korte høringsfrister kan være forståelig i denne situasjonen, men da må vi ha tunga rett i munnen. Verken vi eller andre fagforeninger i UH-sektoren sto oppført som høringsinstanser. Kunnskapsdepartementet sier det var en glipp, men det er helt uforsvarlig å ta denne typen beslutninger uten innspill fra institusjonene og fagforeningene, sier Lind til Forskerforum.

– Vi har forståelse for at det er behov for raske innspill, men da må det skje på en ryddig måte. Vi mener de må sette prosesser på vent inntil vi og andre naturlige høringsinstanser har fått komme til orde, sier hun.

– Dette er å snu situasjonen på hodet.

Khrono har snakket med jusdekan ved Universitetet i Bergen, Karl Harald Søvig, som er blant dem som reagerer på innholdet i forskriften.

– I forskriften står det at i perioden forskriften gjelder, skal UH-loven bare gjelde så langt det er mulig, på grunn av koronakrisen. Dette er å snu situasjonen på hodet. Lover og forskrifter gjelder, og så kan man eventuelt gi konkrete unntak med hjemmel i koronaloven, så sant unntakene er forsvarlige, effektive og forholdsmessige, slik det står i koronaloven, sier Søvig til nettavisen.

– Du kan ikke med hjemmel i forskrift, gi regler som går lenger enn koronaloven. Da går du for langt.

– Det blir som å gi blankofullmakt til unntak fra UH-loven, sier han.

Søvig satt også i universitets- og høgskolelovutvalget, som leverte forslag til ny UH-lov i februar.

– Ikke grunnlag for å sette UH-loven til side

Guro Elisabeth Lind sier seg enig i uttalelsene fra Søvig.

– Vi støtter poengene som Søvig har, dette er å snu situasjonen på hodet. Forslaget til forskrift setter i praksis hele UH-loven til side med regi i koronaloven. Det mener vi det ikke er grunnlag for. UH-loven regulerer alt fra ansettelser og studenters rettigheter, til akademisk frihet og institusjonenes autonomi. Det er jo ikke noe grunnlag for å sette alle disse bestemmelsene til side. Søvig formulerer det godt; man må ta utgangspunkt i at lover og forskrifter gjelder, og så eventuelt gi unntak, sier Lind og fortsetter:

– Selv om vi må sikre raske beslutninger, så må vi sørge for kvalitet i de beslutningene som tas. Man kan ikke utelate en hel sektor. Nå må vi ta en fot i bakken, prøve på nytt og invitere de som kjenner sektoren til å komme med innspill, slik at det blir tatt beslutninger på riktig grunnlag, sier hun.

Les også: