Stipendiater kan få trøbbel med å fullføre i tide

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 23. mars 2020

Med sluttdatoen i sikte og barn hjemme blir det vanskelig for mange midlertidig ansatte å få tid til å forske ferdig. Universitetene jobber med løsninger.

– Særlig stipendiater og postdoktorer mister tid nå, og det er også et spørsmål for forskere på eksterne midler om de får forlengelser, så dette må arbeidsgiver følge med på, sier Belinda Eikås Skjøstad, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo. 

Etter at universitetene ble stengt på grunn av koronapandemien har mange tusen fått en veldig endret hverdag. Studenter og ansatte må holde kontakt og gjennomføre underivsining hjemmefra. For mange ansatte innebærer den nye situasjonen at de må ta vare på barn hjemme, som går ut over arbeidet.

– Har du bare fem måneder igjen, har du store utfordringer nå. Det vil gjelde for stipendiater i hele landet, så dette må vi følge opp nasjonalt også, sier Belinda Eikås Skjøstad. Foto: Erik Norrud

Krevende med barnepass

Det forteller også hovedtillitsvalgt ved NTNU Lisbeth Aune.

– Det begynner å dukke opp noen spørsmål rundt situasjonen for stipendiater. Særlig for stipendiater som har barn blir det krevende. Selv om de har hjemmekontor, mister de tid. Vi andre som har barn klarer å turnere det, men når du skal bli klar til en disputas er det mye vanskeligere, sier hun. 

Hun ser for seg at det kan bli snakk om utsettelser og at stipendiatene må regne på hvor mye tid som går bort til omsorgsoppgaver. 

– Også får vi se om universitetene kan kompensere det. Men akkurat nå er det litt vanskelig å si hvordan vi løser det, for vi vet jo heller ikke hvor lenge denne situasjonen varer, sier Aune. 

Bør dokumentere tapt tid

Ved UiO har Forskerforbundet nå bedt ledelsen om å vurdere utsettelser og å gi dem mer tid.

– Disputaser er avlyst for universitetet er fysisk stengt. Og stipendiater som er hjemme med barn får ikke sitte og jobbe og skrive. Har du bare fem måneder igjen, har du store utfordringer nå. Det vil gjelde for stipendiater i hele landet, så dette må vi følge opp nasjonalt også, sier Belinda Eikås Skjøstad.

Forskerforbundet sentralt viser til at den nasjonale ansettelsesforskriften gir rom for utsettelser ved egen eller barns sykdom, og skriver følgende anbefaling på sine nettsider

«Dersom du av ulike grunner ikke får jobbet med doktorgrads- eller kvalifiseringsarbeidet nå, anbefaler vi deg å registrere og dokumentere det og søke forlengelse. Vi tar det for gitt at myndigheter og arbeidsgivere legger formålet med ansettelsesvilkårene til grunn og vil vise fleksibilitet og sikre forlengelse der stipendiater og postdoktorer er blitt reelt hindret sin naturlige progresjon. Vi vil følge med på hva de ulike arbeidsgiverne gjør, og ved behov ta opp saken med Kunnskapsdepartementet.»

Vurderer forlengelser

Skjøstad ved UiO har så langt inntrykk av at arbeidsgiver er fleksibel og løsningsorientert.

– Det er god informasjon og alle følger godt med og sørger for at problemer som dukker opp ordnes opp i. 

– Stipendiatene er en særlig utsatt gruppe og vi ønsker å sørge for at situasjonen ikke skal være ekstra vanskelig for dem, sier Irene Sandlie ved Universitetet i Oslo. UiO/Anders Lien

UiOs personaldirektør Irene Sandlie sier at universitetet foreløpig vil løse problemene for stipendiater og postdoktorer som mister forskningstid får forlengelse for fravær utover 10 dager, men situasjonen for denne gruppen er under vurdering.

– Vi vurderer forlengelser ut over det, men det er ikke ferdigstilt ennå. Men vi ser at stipendiatene er en særlig utsatt gruppe og vi ønsker å sørge for at situasjonen ikke skal være ekstra vanskelig for dem eller at de skal bli skadelidende. 

Og det understreker hun at skal gjelde for alle ansatte:

– Vi ønsker å ivareta våre ansatte og at ingen skal være skadelidende nå, og så jobber vi nå med gode løsninger for å sikre det.

Løsningsorienterte universiteter

Forskerforum har pratet med ledelsen ved flere av landets universiteter om hvordan de håndterer situasjonen med koronastengte lokaler. Budskapet fra samtlige er «dette skal vi løse». Enten det gjelder studenter som ikke får vanlig undervisning eller eksamen, doktorgradsstudenter som ikke får tid til å jobbe fordi de må passe barn, eller nyansatte som ikke har fått begynt i jobben ennå, så kommer det løsninger.

– Så langt er vi optimistiske og ser at mange ting fungerer bra ved god hjelp av ansatte og studenter og bruk av nettløsninger, forteller organisasjonsdirektør ved Universitetet i Tromsø Odd Arne Paulsen. Han forteller at det stadig kommer inn nye spørsmålsstillinger universitetet må ta stilling til overfor studenter og ansatte, men at mye kan løses, og at mange av løsningene kan gjøres innenfor dagens regelverk med noen tilpasninger. 

– Vi ser gjerne at folk jobber hjemmefra, men det kan kreve at de jobber til litt andre tider enn man vanligvis gjør. Men så må vi også ha respekt for at det ikke alltid er mulig med omsorg for barn. Da har vi omsorgspermisjon, som regjeringen har utvidet, og vi åpner også opp for at man kan bruke velferdspermisjon, som også kan brukes til å ta ut halve dager. Nøkkelen her er fleksibilitet fra arbeidsgivers side og god dialog med den enkelte om hva som er mulig, med respekt for at folk har omsorgsansvar, sier Paulsen.

Vi må ivareta og avverge fare for liv og helse, og vi må hindre at eiendom og annet materiell og utstyr blir ødelagt eller går tapt.

Irene Sandlie, UiO

UiT: Gjør individuelle vurderinger

Overfor doktorgradsstipendiater som mister forskningstid fordi de må passe barn eller av andre årsaker, vil UiT gjøre individuelle vurderinger til å gi forlengelse.

– UiT vil benytte anledningen som allerede ligger i forskriften om ansettelse av stipendiater til å gi forlengelse av ansettelsesperioden hvis det oppstår uforutsette omstendigheter som fører til forsinkelser, sier Paulsen. 

– Vi må få et godt bilde av periodens lengde og hvilke konsekvenser som har oppstått for den enkelte. Så langt har vi ikke et godt bilde av den enkeltes situasjon, men det skal vi få etter hvert. Stipendiater kan ta kontakt med veileder og instituttleder om dette. Det vil ta litt tid, men signalet fra oss er at vi kommer til å gjøre vurderinger av hvert enkelt tilfelle. 

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby ved NTNU forteller at de beveger seg fra problemstilling til problemstilling etter hvert som de dukker opp. Situasjonen for midlertidig ansatte som mister forskningstid har de ikke rukket å behandle ferdig ennå.

– Det jobber vi med fremover nå, sier hun. – I likhet med resten av samfunnet og sektoren har vi ikke noe trening i denne situasjonen. Vi satte beredskap på koronasituasjonen i slutten av januar da vi så at dette var en problemstilling som kunne komme. Siden da har vi tatt for oss tema etter tema etter som de har havnet på bordet vårt, forteller hun. 

Utenlandske forskere

Ved Universitetet i Oslo har det også dukket opp en problemstilling med internasjonale medarbeidere som akkurat har ankommet.

– Vi har en del internasjonalt ansatte som vi har jobbet mye med for der er det noen særskilte problemstillinger, forteller Irene Sandlie.

– Vi har noen som har blitt rekruttert og ansatt nylig, som har fått oppholdstillatelse, men som ikke får oppholdskort fordi utlendingsmyndighetenes servicekontor er stengt nå. Men der fikk vi raskt en løsning fra UDI om at så lenge de hadde bestilt møte med kontoret og hadde oppholdstillatelse, får de starte arbeidet uten det kortet. Men så er det neste hva som skjer med de som ikke har kommet ennå. Der må vi oppdatere løpende etter hvert som vi finner ut av ting.

Hun forteller at hennes avdeling jobber kontinuerlig med å svare på de problemstillingene som kommer opp. Med stengingen av universitetet er det også mange vurderinger rundt hvilke funksjoner og oppgaver som krever at det er folk til stede fysisk. 

– Vi har etablert prinsipper for det. Vi må ivareta og avverge fare for liv og helse, og vi må hindre at eiendom og annet materiell og utstyr blir ødelagt eller går tapt. Vi er et forskningsintensivt universitet, og da er det særdeles viktig å opprettholde funksjoner som ivaretar og sikrer uerstattelig forskningsmateriale. Eksempelvis har vi mange laboratorier hvor det er forskningsaktivitet som må holdes gående. Det innebærer at vi må ha folk som jobber med bygg, IT, forskere og forskningsteknisk personale til stede.

Ønsker å være fleksible

I tillegg må en del arbeidsgiverfunksjoner ivaretas, som lønn, regnskap og betaling av regninger til UiOs samarbeidspartner

– Selv om det meste kan gjøres digitalt hjemmefra, er det noen funksjoner som innebærer at det må være folk på kontoret, forteller Sandli. 

– På noen områder man trenger fortsatt signaturer av ledere med budsjettdisponeringsmyndighet. Men der ser vi på alternative ordninger nå.

Hennes hovedbudskapet til de ansatte er at universitetet kommer til å være fleksible i tiden fremover. 

– Vi ønsker å være fleksible som arbeidsgiver i den situasjonen vi er i nå, og vi bidrar alle for at vi skal komme forbi dette på best mulig måte, sier hun.

Selv har hun så langt vært på kontoret på Blindern. 17. februar stengte dørene fullstendig for alt personale som ikke er omfattet av særskilte retningslinjer for fysisk tilstedeværelse.

– Det er veldig spesielt å være her nå. Det pleier å myldre av liv på universitetet, og nå er det ingen her.

  • Les også: