- Krevende å integrere kjønn

Av Elin Rekdal Müller

Publisert 23. juni 2015

- Men forskningen vi finansierer vil kunne tjene på å inkorporere kjønnsperspektiv, sier Forskningsrådet.

--krevende---integrere-kj-nn


– Det nytter ikke at det kommer noen eksperter utenfra og presser det igjennom, sier spesialrådgiver Lise Christensen i Forskningsrådet.

--krevende---integrere-kj-nn


– Det er en utfordring å få inn søknader hvor dette er inkludert, sier avdelingsdirektør Camilla Schreiner i Forskningsrådet.

Fakta

2012:
Grunnforskningsprogrammet for kjønnsforskning avsluttes
2013:
Ny strategi for kjønnsbalanse og -perspektiver i forskning lanseres. Kjønnsperspektiv skal inkluderes der det er relevant

Antall faste stillinger ved de tre største kjønnsforskningssentrene:

  • UiO: 6
  • UiB 3,5
  • NTNU: 3
 

– Vi er klar over at det er krevende å integrere kjønnsperspektiv i forskningsprosjekter over et bredt spekter av fag. Men vi ser at veldig mye av forskningen vi finansierer vil tjene på å inkorporere et kjønnsperspektiv. Dette må vi gi signaler til forskerne om, sier Lise Christensen, spesialrådgiver i Forskningsrådet (NFR).

I Forskningsrådets policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning fra 2013 heter det at prosjektsøknader skal inkludere et kjønnsperspektiv der det er relevant. Men det har kommet for få søknader hvor dette perspektivet er ivaretatt, og NFR må derfor jobbe mer målrettet. 

 – Vi jobber med å finne ut av hvordan vi kan stimulere til at det skjer og dette arbeidet er vi foreløpig bare i startgropen med, sier hun og forteller at NFR nå ser på finansieringsmåter som kan stimulere til dette, slik som såkornmidler. Andre tiltak er å opprette møteplasser for ulike forskergrupper som kan gi gjensidig læring.

Målet er at forskerne selv skal se at det gir økt kvalitet på egen forskning.

– Vi vurderer også kompetanseløft av våre egne ansatte og de som sitter i våre styreorganer, som er forskere og folk fra næringsliv og departement, sier Christensen.

Vanskelig med internasjonale fageksperter

Tidligere i juni arrangerte Forskningsrådet konferansen EnGendering Excellence som et ledd i arbeidet med integrering av kjønn. Her ble rådet utfordret av Londa Schiebinger, professor ved Stanford University, til også å utdanne fagekspertene som skal evaluere prosjektsøknadene til å tenke kjønnsperspektiv. Dette er enklere sagt enn gjort, mener Christensen.

– Mange av våre fageksperter er ikke norske, på grunn av habilitetsregler. Derfor er det man kan få gjort overfor disse minimalt. Men vi bruker i stadig større grad sammensatte fagpaneler i søknadsvurderinger, og man kan tenke seg at vi der kan ivareta kjønnsekspertisen. Det har vi ikke gjort systematisk, men det bør vi vurdere i større grad, sier hun.

Venter resultater

Samspillet mellom hvordan Forskningsrådet innretter utlysningene og hvordan forskerne svarer avgjør i hvor stor grad vi lykkes.

Ved Avdeling for klima og polar i Forskningsrådet jobbes det mer aktivt enn før med å implementere et kjønnsperspektiv. Avdelingsdirektør Camilla Schreiner mener de er på rett vei og at det vil komme resultater av arbeidet etterhvert i form av flere prosjekter hvor kjønn er inkludert.

– For det første så har Forskningsrådet fått en kjønnspolicy vi må forholde oss til. Det er et styringsdokument og hvert eneste program skal tenke gjennom om kjønnsperspektiv er relevant. Videre har vi en mal for programplaner som definerer programmenes mål og som man evaluerer programmene etter. Her ligger det også inne at kjønn skal med. Begge deler er et skritt på veien, sier hun.

– I tillegg jobber vi med utlysningene våre. Der tar vi inn kjønnsperspektiv i den grad det er relevant. Men det er likevel en utfordring å få inn søknader hvor dette er inkludert. Vi må derfor motivere forskerne til å se relevansen selv. Det kan vi blant annet gjøre ved at vi på våre konferanser, for eksempel om ingeniørfag, petroleums- eller klimaforskning, har et innlegg som viser hvorfor det er relevant for feltet. Konferansen EnGendering Excellence viste at også for disse områdene er kjønn relevant, sier Schreiner.

Lise Christensen er opptatt av at forskerne ikke skal oppleve å bli presset til å inkludere kjønn.

– Det er viktig at man kjenner fagfeltet og er i dialog med forskerne der for å kunne se ting på litt nye måter. Det nytter ikke at det kommer noen eksperter utenfra og presser det igjennom. Vi må få formidlet gode eksempler på hva et kjønnsperspektiv kan dreie seg om konkret på akkurat dette fagområdet, denne tematikken, disse store tematiske programmene, understreker hun. 

Christensen ser for seg ulike former for dialog mellom de som kan mye om kjønn og som har forsket på det innenfor sitt felt, og noen som ikke har gjort det, men er interessert og åpen for at det kan bidra inn i eget forskningsfelt.

Polarforskning lykkes

Kjønnsperspektiv som en dimensjon ved utdanningskvalitet er nok undervurdert.

Polarforskning er et fagfelt hvor man har klart å integrere kjønnsdimensjonen, forteller Camilla Scheiner.

– Vi har noen spennende polarforskningsprosjekter som inkluderer kjønn, og som også arrangerte eget seminar om kjønn og klimatilpasning, sier hun.

– Hvorfor lykkes dere innen dette fagfeltet?

– Vi hadde en samfunnsvitenskapelig rettet utlysning her og feltet har noen polarforskere som er opptatt av kjønn. Utlysningen åpnet for å inkorporere kjønn og forskerne la det selv inn, sier Schreiner.

– Dette viser at det er samspillet mellom hvordan Forskningsrådet innretter utlysningene og hvordan forskerne svarer som avgjør i hvor stor grad vi lykkes. Forskerne må svare ved å legge inn et kjønnsperspektiv, men så må også søknadene være så gode at de kan konkurrere med andre søknader som kommer inn.

Også studenter må lære om kjønn

I tillegg til å utdanne søknadsskriverne og de som skal evaluere søknadene, må også pensum på universitetet endres, slik at neste generasjon forskere lærer dette, mente Stanford-professor Londa Schiebinger.

Prorektor ved NTNU Berit Kjeldstad opplyser at sivilingeniørutdannelsen ved universitetet foreløpig ikke inkluderer et kjønnsperspektiv på den måten Schiebinger skisserer.

– Jeg er ikke kjent med at vi har noen spesiell aktivitet som dekker dette innen teknologi og naturvitenskap. Det utelukker imidlertid ikke at det kan finnes lokal aktivitet i enkelte emner eller studieprogrammer om tema, skriver hun på epost til Forskerforum.no.

Kjeldstad mener at kjønnsperspektiv som en dimensjon ved utdanningskvalitet nok er undervurdert og ser gjerne at det ble mer diskusjon rundt temaet.

– Det er positivt at slike spørsmål reises. På NTNU ønsker vi å ta opp temaet innenfor vår teknologiutdanning og å sette dette mer på agendaen framover, understreker hun.