Regionreform

Ingen avklaring av hvilke museer som er «nasjonale»

Av Julia Loge

Publisert 23. november 2018

Kulturmeldingen priser kulturlivet, men gir ingen finansieringsløfter. Kode-direktøren frykter fortsatte nasjonale forskjeller.

I dag la statsminister Erna Solberg (H) og kulturminister Trine Skei Grande (V) fram stortingsmeldingen «Kulturens kraft — Kulturpolitikk for framtida».

Forrige kulturmelding kom for 15 år siden, og dette var første gangen en statsminister var med på lanseringen. Mot slutten av presentasjonen kom Trine Skei Grande til overskriften «Organisering og ansvarsdeling»

– Så kommer jeg til det som alle er livredd! sa Grande. – Det har vært veldig mange som har vært spent på den konkrete oppgavefordelingen, og det har vi jobbet mye med.

Ifølge Grande er det to ting som har vært tydelige, at finansieringen er delt mellom kommuner, fylkeskommuner og staten fungerer, men at det trengs mer samordning.

Meldingen følger opp regjeringens ønske om å flytte flere oppgaver til de nye regionene, og «foreslår prinsipp for oppgave- og ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåene». Hagenutvalget, som i februar la fram forslag til fylkeskommunale oppgaver, foreslo å flytte store deler av Kulturdepartementets tilskudd til fylkeskommunene.

Utflytting i dialog med regionene

Når Forskerforum snakker med Liv Ramskjær, leder i Museumsforbundet, etter presentasjonen, er hun litt beroliget på dette punktet.

– Det er lovende at man setter i gang en dialog med regionene, for det viser at man ikke lager en fast modell for utflytting av alle museene, sier hun. – Men det står jo også tydelig at en større del av finansieringen skal flyttes ut fra staten.

Den konkrete oppgavefordelingen kommer først i gang i 2021, ifølge Grande, fordi de skal lage avtaler med én og én region om hvordan staten og regionene skal spleise på fiansieringen.

– Jeg vil personlig snakke med hver region om hvordan vi skal få til en god ansvarsfordeling, men ingen skal oppleve at vi skal tråkke over dem i den prosessen, lover kulturministeren.

Ramskjær er fornøyd med at det kommer en museumsmelding og at kulturloven skal revideres, slik at «armlengdes avstand-prinsippet» blir lovfestet. Det betyr at selv om flere museer har opplevd forsøk på politisk styring de siste årene, skal de beholde den kunstneriske og faglige friheten. Politikerne får ikke instruksjonsmyndighet, forklarer Ramskjær.

I dag får museer finansiering fra både staten, fylkeskommunen og kommunen, men det bryter med «totalansvarsprinsippet», som tilsier at alt ansvar for én oppgave skal samles på ett nivå. I meldingen anerkjenner regjeringen at aktørene i kultursektoren er av en annen oppfatning, og at det er bred enighet blant dem om at delt finansiering er viktig for å sikre at de profesjonelle kulturinstitusjonene og museene har kunstnerisk og forskningsmessig frihet.

Likevel konkluderer regjeringen med at «Delt finansiering mellom stat og region vil likevel vere unntaket, og må i kvart tilfelle vurderast opp i mot målet om at fylkeskommunane skal få eit større ansvar for kulturoppgåver».

– Forsterker forskjellene

Petter Snare, direktør for kunstmuseene Kode i Bergen, er ikke like beroliget.

– Nei, jeg føler meg ikke beroliget verken på Kodes vegne eller på Kultur-Norges vegne om at denne meldingen vil rette opp skjevhetene som finnes mellom Oslo og resten av Norge.

Ifølge Snare får Kode bare 5 prosent av midlene som Nasjonalmuseet i Oslo får, selv om det er landets nest største kunstmuseum. Han savner en politikk som gir museene noenlunde like vilkår ofr å jobbe for at det er tilgang til kultur på likt kvalitetsnivå ulike steder i landet.

– Kulturmeldingen forsterker forskjellene i Kultur-Norge allerede. Ministeren ønsker å skyve enda mer fra seg og ta mindre ansvar for forskjellene, sier han.

Han forteller at han setter pris på Kulturdepartementets intensjon om at kulturen skal være fri og ha høy kvalitet, men da må Kulturdepartementet også ta ansvar for det og hvordan det skal finansieres.

– Det virker som om ministeren ønsker at Kultur-Norge skal gjøre mer av det vi allerede gjør i dag, men uten å få noe mer for det.

Noen forblir statlige

Selv om flere institusjoner av nasjonal verdi skal forvaltes av politikerne der institusjonen ligger, er det enkelte sentrale kulturinstitusjoner som har en så høy nasjonal verdi at de skal være statlige.

«Departementet meiner at viktige nasjonale fagmiljø som medverkar til å sikre kulturarv, kvalitet og utvikling i sektoren, som hovudregel bør vere statlege», men meldingen sier ikke noe om hvilke institusjoner dette dreier seg om.

Finansieringsordningen vil bli endret, men Kulturdepartementet legger til grunn at flertallet av dagens ordninger under Norsk kulturråd bør videreføres.