– Mange reagerer på omtalen av «de nasjonale museene i Oslo – og museene i resten av landet».
LUKK
Annonse
Annonse

– Mange reagerer på omtalen av «de nasjonale museene i Oslo - og museene i resten av landet».

Av Ole Aastad Bråten, direktør Valdresmusea. Gunn Mona Ekornes, styreleder Norges museumsforbund. Liv Ramskjær, generalsekretær Norges museumsforbund.

Publisert 12. februar 2018 kl. 14:51

– Forslaget fra ekspertutvalget for regionreformen er i realiteten en reversering av museumsreformen og utviklingen i museene de siste 15 årene der sterke konsoliderte museer har løftet museene i hele Norge.

Forrige uke kom meldingen: Ekspertutvalget for regionreformen foreslo å flytte ansvaret for flertallet av museene fra staten til fylkeskommunene. Forslaget blir møtt med uro av museumsledere, som frykter museene blir salderingspost på de fremtidige, fylkeskommunale kulturbudsjettene.

Tiden kan være over for en samlet, nasjonal museumspolitikk. For kulturfeltet fremstår det underlig at forslaget om en omfattende strukturendring av sektoren kommer dagen før Kulturdepartementets siste innspillsmøte for den nye kulturmeldingen, som også vil vurdere og speile museene og utviklingen på feltet.

Mange reagerer på utvalgets omtale av «de nasjonale museene i Oslo – og museene i resten av landet». Kulturminister Trine Skei Grande har sagt at dette foreløpig ikke er politikk, men forslaget er i realiteten en reversering av museumsreformen og utviklingen i museene de siste 15 årene der sterke konsoliderte museer har løftet museene i hele Norge. Om forslagene fra kommunaldepartementets ekspertutvalg får gjennomslag hos politikerne, er det er stort tilbakeskritt for feltet. Det er grunn til å være bekymret.

De fleste museene er i dag sikret finansiering fra tre administrative nivåer: staten, fylkene og kommunene. Museene er godt fornøyde med en slik tredeling. Den sikrer forankring og gir støtte på ulike nivåer og på utfyllende måter. Alle landets museer omfattes likevel av en nasjonal kulturpolitikk som borger for samarbeid, faglig retning og felles forståelse av kvalitet.

En rekke av de såkalte «regionale museene» har oppgaver og samlinger som strekker seg langt utenfor museenes regionale plassering. Forståelsen av «nasjonal» i forslaget er uklar og man trenger debatt som utfordrer og avklarer museenes nasjonale roller fremover. De regionale museene bidrar innen sentrale samfunnsutfordringer knyttet til ytring, klima og migrasjon. De regionale museene fortjener ikke en reduksjon og begrensning av samfunnsrollen.

Ved å flytte museene, prosjektmidlene og midlene til nybygg ut til fylkeskommunene svekkes muligheten til overordnede, fremtidige nasjonale satsinger.

Vi frykter at overføring av museumsansvaret for de «regionale» museene, fra staten til fylkeskommunene, vil føre til fragmentering av dagens ressursnivå, skjevfordeling mellom regionene og negativ utvikling for et påtrengt nasjonalt digitalt løft. Kompetansenivået om museumsfaglige spørsmål varierer svært mye i fylkene, og museene erfarer at forståelsen og bevisstheten omkring spillereglene i kulturpolitikken ofte er fraværende. Dette truer særlig armlengdes avstand-prinsippet som innarbeidet kjøreregel i kulturlivet. Vi har de siste årene dessverre sett en økende tendens til innblanding i museenes programmering og prioriteringer på lokalt nivå.

Ekspertutvalgets forslag reverserer en igangsatt kvalitetsreform og bygger ned museene og Kulturrådets og Kulturdepartementets funksjoner. Ved å flytte museene, prosjektmidlene og midlene til nybygg ut til fylkeskommunene svekkes muligheten til overordnede, fremtidige nasjonale satsinger.

Innlegget sto først på trykk i Aftenposten.

Les mer: