Av Elin Rekdal Müller
Publisert 22. juni 2016 kl. 15:35
Nyutdannede med mastergrad får lavere lønn og opplever mer arbeidsledighet enn for bare to år siden. Det viser Kandidatundersøkelsen 2015, en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu). Ledigheten for hele kullet av nyutdannede økte fra 7 prosent i 2013 til 9 prosent i 2015 og økningen er størst blant sivilingeniører, fra 6 til 15 prosent.
Men det er ingen grunn til panikk, ifølge regjeringen.
– Arbeidslivet de siste 20 årene har vært i en særstilling. Det vi ser nå er en normalisering til et arbeidsliv som kommer til å være i kontinuerlig omstilling de nærmeste tiårene. Vi skal ikke bare omstille til en økonomi hvor petroleumssektoren gir mindre impuls, men også håndtere et grønt skifte, en eldrebølge og mye annet, sa statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet (KD) under lanseringen av rapporten.
– Dette er en normalisering til et arbeidsliv som kommer til å være i kontinuerlig omstilling de nærmeste tiårene, sa statssekretær Bjørn Haugstad under lanseringen av Kandidatundersøkelsen 2015. Her sammen med f.v.: leder av Norsk studentorganisasjon Therese Eia Lerøen, direktør for næringspolitikk i Abelia Hilde Widerøe Wibe og UiS-rektor Marit Boyesen. (Foto: Elin Rekdal Müller)
Departementet har finansiert forskningen, som vil bli brukt i arbeidet med de to kommende stortingsmeldingene om humaniora og kvalitet, ifølge Haugstad.
– Tallene i undersøkelsen som forventet. Regjeringen bruker penger, blant annet til flere studieplasser, men omstillingen er varig. Det er ikke den samme medisinen som fungerer nå som under finanskrisen, hvor vi kunne kjøpe oss ut. Svaret vårt på utfordringen må komme i kvalitetsmeldingen, hvordan kan vi skape en høyere utdanning som i enda større grad bidrar til den nødvendige omstillingen, sa statssekretæren.
Kandidatundersøkelsen 2015 viser hvordan det går med nyutdannede mastere i det norske arbeidsmarkedet, blant annet hvordan de nyutdannede er påvirket av den økte ledigheten. Rapporten ser på mastere som ble uteksaminert våren 2015, og resultatene viser til situasjonen like før årsskiftet 2015/2016.
– Må beholde roen
Selv om pilene peker nedover, bør man være forsiktig med å gjøre for store endringer på institusjonenes fagportefølje, mente rektor ved Universitetet i Stavanger Marit Boyesen, fra en region som særlig har fått merke økning i ledigheten.
– Vi er opptatt av omstilling og gjør allerede det hos oss. Men det er ikke mange år siden studentene sluttet før de var ferdige fordi de fikk jobb og bedriftene ba oss øke antall studieplasser for petroleumsingeniører. Så vi kan ikke svinge like fort som arbeidslivet, mente hun.
– Det er derfor viktig å bevare en type ro. Også petroleumsingeniører har en generisk kunnskap og vil kunne anvende sin kompetanse på andre områder. Vi ser nå på hvordan vi som universitet kan anvende den kunnskapen vi har knyttet til petroleum og energifeltet på områder som miljøvennlig energi og helse. Generisk kunnskap er viktig å ha med seg, fordi vi skal jo også være beredt på framtida og det kompetansebehovet universiteter og høgskoler da skal bidra med, sa Boyesen.
Innvandrere hardere rammet
Rapporten viser at det å ha innvandringsbakgrunn øker sannsynligheten for å være arbeidsledig, særlig blant kvinner.
– Blant kvinner med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn og med utdanning i naturvitenskapelige og tekniske fag, er en fjerdedel arbeidsledig et halvt år etter eksamen. Tallene for kvinner uten innvandringsbakgrunn er 10 prosent, sa forsker og prosjektleder for rapporten, Liv Anne Støren.
– At tallene slår så hardt ut for innvandrer med ikke-vestlig bakgrunn er bekymringsfullt. Jeg klarer ikke å finne andre forklaringer enn fordommer, sa statssekretær Haugstad. Her fra presentasjonen til forsker Liv Anne Støren. (Foto: Elin Rekdal Müller)
Uavhengig av kjønn fant forskerne forøvrig at mens det tidligere var særlig innen naturvitenskapelige og tekniske fag at kandidater med innvandringsbakgrunn risikerte arbeidsledighet, gjaldt dette i 2015 også for andre fagfelt.
– At tallene slår så hardt ut for innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn er bekymringsfullt. Det er særlig fordi vi kan regne med at det kommer flere i de neste årene. Jeg klarer ikke å finne andre forklaringer enn fordommer, sa statssekretær Haugstad.
– Her har norsk arbeidsliv en jobb å gjøre. I en stadig mer globalisert økonomi, når vi ser hvilke land og regioner som kommer til å øke de nærmeste årene, så skulle kompetansen de har bare fordi de er ikke-vestlige innvandrere være mer verdifull enn før. Det handler om kulturell kompetanse og nettverk. Det er en stor utfordring, sa Haugstad.
Siden 1972 har Nifu gjort undersøkelser blant kandidater fra universiteter og høgskoler om deres tilpasning på arbeidsmarkedet. Det innebærer blant annet omfang av sysselsetting, arbeidsledighet, hvor kandidatene arbeider, hva slags yrke de har eller hva de tjener. De senere år har undersøkelsen også inneholdt spørsmål om vurdering av utdanningens kvalitet og relevans, opplyser Nifu.
