Forrige mandag startet lønnsforhandlingene i staten. Det er duket for et magert oppgjør. For statens tilbud til de statsansatte var at det ikke er noen penger å forhandle om i år, de er brukt opp etter lønnstilleggene som ble gitt i fjor.
Mandag 7. september kom staten kommet med et nytt tilbud til fagforeningene. Heller ikke her kommer det friske penger til lønnstillegg. Derimot ønsker staten å rydde opp i lønnssystemet ved å fjerne lønnstabellene.
«Staten krever at arbeidet med modernisering av lønnssystemet fortsetter, med færre stillingskoder og flere gjennomgående stillingskoder i alle hovedtariffavtalene, samt færre lønnsrammer og at hovedlønnstabellen utgår i avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat», heter det i tilbudet.
Her er lønnstabellen staten vil fjerne.
Staten har to ulike hovedtariffavtaler, en med LO, Unio og YS, og en annen med Akademikerne.
Å fjerne hovedlønnstabellen vil være å ta avtalen til LO, Unio og YS nærmere Akademikernes avtale. Akademikeren fjernet hovedlønnstabellen i 2017, og har dermed ikke lønnstrinn.
Staten ønsker at de to avtalene skal bli likere. Om hovedtariffavtalenes kapittel om lokale forhandlinger heter det:
«Staten krever harmonisering av tekst i forhandlingsreglene i Hovedtariffavtalene, i tråd med avtalen med Akademikerne.»
I dagens hovedtariffavtale er det satt av 25 millioner kroner til kompetanseutvikling. I avtalen det forhandles om nå, krever staten at disse pengene skal omdisponeres.
Pengene skal gå til dette:
• Felles, sentrale forsknings-, utrednings- og kompetansetiltak som kan bidra til økt kompetanse- og erfaringsdeling for alle statlige virksomheter for å påvirke det framtidige arbeidsliv.
• Søknadsbasert ordning der statlige virksomheter kan søke om kompetansemidler i henhold til sentrale retningslinjer.
• Lederopplæring i partssamarbeid og medbestemmelse.
Punktene fra dagens avtale, som staten vil stryke, er disse:
• Organisasjons- og ledelsesutvikling som bidrar til økt involvering av tillitsvalgte og medarbeidere, herunder prosjekter knyttet til lokal personal- og lønnspolitikk.
• Oppfølging av avtalen om et inkluderende arbeidsliv.
• Utvikling av kompetanse for å hindre utstøting ved omstillingsprosesser.
• Et mer mangfoldig arbeidsliv.
• Flere lærlinger i staten.
Les også:
