Av Julia Loge og Lina Christensen
Publisert 19. juni 2024 kl. 10:22
Når en ny leder tar over i Forskerforbundet fra nyttår 2025, blir det som leder for en sektor som ser mørkere på framtiden enn på lenge. Forskerforbundets ledere kan sitte i to perioder på tre år, dermed kan lederen Forskerforbundet velger i høst sitte helt til 2030.
Tillitsvalgte er uroet over nedskjæringer, stillingsstruktur og ikke minst: medbestemmelse og demokrati.
– Den akademiske friheten er i spill, og demokratiet på arbeidsplassen er bare så som så, sier Arve Heistad, lokallagsleder for Forskerforbundet ved NMBU på Ås.
Heistad trekker linjene helt fra ansattes og tillitsvalgtes arbeid med medbestemmelse lokalt på arbeidsplassen til hele samfunnet rundt:
– Parallelt med et strammere styringsregime i offentlig sektor vokser også topplederstillingene, da blir styringsregimet selvforsterkende og de vitenskapelig ansatte mister innflytelse. Vi har en gjeng som er ekstremt motivert, men jeg ser at motivasjonen er på vei ned, som resultat av hardere styring fra toppen. Det bekymrer meg mer enn lønn, sier Heistad.
Heistad roser Lind for engasjementet hun har skapt rundt vårens streik for lokale lønnsoppgjør, og for han er det derfor viktig at den kommende lederen i Forskerforbundet tar de prinsipielle kampene.
– I ytterste konsekvens ryker et viktig fundament i demokratiet. Vi er nødt til å få folk i gang nå, ellers går det gærent, sier Heistad.
Hovedtillitsvalgt ved Universitetet i Oslo, Belinda Eikås Skjøstad trekker også fram akademisk frihet som viktig for en kommende leder.
– Kandidaten bør brenne for forskningspolitikk og akademisk frihet og være en som vet hvor skoen trykker, som har vært der ute og kjent ting på kroppen, sier hun.
Sittende leder i Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, er professor II ved Universitetet i Oslo og forskningsgruppeleder ved Oslo universitetssykehus. Før Lind må man helt tilbake til 1986 for å finne en leder som ikke kom fra et av de største universitetene.
– Det er viktig at en leder i Forskerforbundet kan se litt mer enn bare universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, sier Erik Dahlgren i Forskerforbundet ved Oslomet.
Et eksempel på en sak han mener en ny leder må kunne engasjere seg i, er stillinger utenfor det ordinære professorløpet. Dahlgren trekker fram en forskriftsendring om at man ikke kan gå rett fra doktorgrad til fast stilling som førsteamanuensis. I disiplinfag er det uvanlig, og mange har for eksempel en periode som postdoktor mellom. Men for profesjonsfag er det vanligere at de som tar doktorgrad allerede er ansatt ved universitetet som lektor, og flere har vært bekymret for om de må si opp faste stillinger for å kunne kvalifisere til førsteamanuensis.
– Det er problematisk for oss som et profesjonsuniversitet. Det er ikke så mange sykepleiere eller radiografer som tar doktorgrad. Det vil bli ganske ødeleggende for oss om de ikke kan være ansatt hos oss som universitetslektor, ta doktorgrad og få førstestilling, hvis de i stedet må søke seg vekk, forklarer Dahlgren, som selv er radiograf.
– For øyeblikket er det nedtrekket i finansiering framover, som alle universiteter kjenner på, sier tillitsvalgt Robin Munkvold ved Nord universitet.
Kunnskapsdepartementet har sagt tydelig at årene med stadig økonomisk vekst for universitetene er over, og mange universiteter er i gang med å stramme livreimen. De reduserer forskningstid og kutter studieprogrammer, og enkelte må også gå fra nedbemmanning gjennom ansettelsesstopp til direkte oppsigelser. Nord universitet må kutte 80 millioner kroner neste år.
Munkvold mener en kommende leder må engasjere seg i den økonomiske situasjonen.
– Det er ikke noe tvil om at det er en sak som må løftes politisk. Vi er klar over at kullene går ned og at inntektene fra studiepoengproduksjon faller, men samtidig er det voldsomme nedtrekk i sektoren. Det er overraskende at departementet velger å fortsette med samme rammemodell, sier Munkvoll til Forskerforum.
