Publisert 14. juni 2024 kl. 14:13
Among the many Norwegian universities currently facing dramatic cuts is NTNU (pictured). Earlier this year it became clear that the Faculty of Social and Educational Sciences needs to save NOK 21.5 million, which Professor Arve Hjelseth described as the faculty taking a direct hit. He now hopes it will be possible to keep the ship afloat.
What’s it like being the staff representative when such difficult decisions are involved?
Of course it’s challenging. The prognoses are very complex and budgets change from meeting to meeting.
How has the economic crisis come about?
Times are hard generally. It also has to do with the number of students actually completing degrees. Plus NTNU has merged with other institutions, which naturally incurs costs.
How would you describe the atmosphere at NTNU?
People are quite frustrated. The current crisis seems more permanent than in previous years. In the longer term we can handle structural change. The challenge is when things must happen in the course of six months.
Meldinger om dramatiske kuttplaner kommer på rekke og rad fra flere universiteter og fakulteter. Et av dem er Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) ved NTNU. Der er professor Arve Hjelseth ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap en av de ansattes representanter i fakultetsstyret.
Tidligere i år ble det klart at fakultetet må spare 21,5 millioner kroner mer enn det som lå i det opprinnelige budsjettforslaget for 2024. Ulike kuttplaner har vært diskutert. I Universitetsavisa i februar omtalte Hjelseth situasjonen i dramatiske termer.
− I Universitetsavisa sa du at «Vi er torpedert midtskips»?
− Ja, det var med utgangspunkt i de planene som forelå da.
− Hvordan ser det ut nå?
− For mitt fagmiljø ser det i øyeblikket litt bedre ut. Vi har fått på plass en stilling som universitetslektor som opprinnelig var inndratt. Vi hadde tre stillinger ubesatt, og har nå fått på plass to. Vi er fortsatt i minus ressursmessig sett. Når jeg sa at vi var torpedert midtskips så var det også fordi dette rammet veldig tilfeldig. Tanken var at man utover de helt kritiske stillingene, skulle tilsette i circa 40 prosent av utlysningsprosessene som var på gang. Resten måtte kanselleres eller avventes. Og det betyr at de som ble rammet var de fagmiljøene som tilfeldigvis hadde ansettelser på gang da krisa oppsto. Uten at det var noen saklig grunn til det. Det rammet veldig tilfeldig.
− For å holde oss i metaforen, er det nå slik at det handler om å gå i livbåtene eller bemanne pumpene?
− Det er å bemanne pumpene selvfølgelig. Selv om man torpederes midtskips så er det jo forhåpentligvis mulig å enten holde skuta flytende og komme seg videre på skakk kjøl. Alle regner med at det ikke blir nedleggelser eller fjerning av studieprogrammer. Det man jobber med handler mer om samkjøring av emner og effektivisering av studieporteføljen.
− Hvordan er det å sitte som ansatterepresentant i en situasjon med vanskelige avgjørelser?
− Det er selvfølgelig utfordrende. Ikke minst er det veldig utfordrende å som amatør sette seg inn i prognosene og budsjettmodellene som det opereres med, som er veldig komplekse. Budsjettene forandres naturligvis fra møte til møte. Fra mitt lekmannsperspektiv på det som har med budsjett og regnskap og ikke minst budsjettmodeller å gjøre, så må jeg si at selve fordelingsmodellen kan virke nokså ugjennomtrengelig. Det gjelder både hvordan midler fra NTNU sentralt fordeles mellom fakultetene, og også hvordan fakultetets midler fordeles på instituttene.
− En av faktorene er demografi og søkertall. Det blir færre studenter?
− Det er det grunn til å tro. Nå varierer det jo en del mellom fag. Særlig lærerutdanningen har hatt utfordringer med at det er færre som søker enn før.
− Hvordan er det på ditt fagmiljø?
− Det har ikke vært noen voldsomme endringer. Det går litt opp og ned. Det har ikke vært noen stor, systematisk nedgang. Men vi ser vel for oss at antall primærsøkere eller studenter som kommer for å ta våre fag neppe kommer til å øke noe særlig de neste åra.
− Vi var inne på samkjøring av studietilbud.
− Man vil forsøke å drifte studietilbudene innenfor de rammene man har. Det vil jo ofte innebære sanering eller samkjøring av kursene, mellom flere studieprogrammer for eksempel. Man ser om det er mulig å hente ut noe gevinst på å ha emner som kan være felles på tvers av institutter. Et stikkord på et samfunnsvitenskapelig fakultet er spørsmål om det kan være mulig å samkjøre metodeundervisning i større grad. Da er det gjerne slik at faktultetet ser for seg at det er mulig å hente ut innsparinger, mens fagmiljøene stritter imot. Det er faktisk ganske forskjellige ting man lærer, selv om det kanskje i selve emnebeskrivelsen kan se ut som om det er en del felles.
− I ditt fagmiljø, er det problematisk å samkjøre mer?
− Det er utfordrende, ja. De fleste fagmiljøer og studier har metoder som er relativt særegne for dem selv. For studenter blir det utfordrende hvis de kommer ut for eksempler, for eksempel på datasett, som ikke er i tilknytning til deres faglige interesseområder. Det er mange utfordringer med det. Samtidig er det klart at noe må gjøres.
− Hvordan har det økonomiske uføret oppstått?
− Det har jo selvfølgelig med politiske rammebetingelser å gjøre. Det er generelt trangere tider. Så har det nok litt å gjøre med fusjonen for åtte år siden å gjøre også. At man har slått sammen NTNU med noen høyskoler som rimeligvis særlig har vært veldig opptatt av å bygge opp forskningskompetanse for å være et ordentlig universitetsmiljø. Noe som har ført til investeringer i forskningsressurser på de gamle høyskolemiljøene. Det koster naturligvis.
− Dette var fusjonen mellom NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik?
− Ja. Dette har nok hatt sin betydning. Men vi ser også at det er strammere tider også ved de universitetene som ikke er sammenslått med noen, så det har selvfølgelig ikke alt å si. Dette har også med konjunkturer å gjøre og hvor mange som søker, møter opp og kommer seg gjennom og produserer grader og studiepoeng.
− Det var også en økning i bevilgninger og antall studenter under koronaperioden, som nå tas ned.
− Til en viss grad så vil nok regjeringen si det. Det kan nok tenkes at det er slik. Det var mye som var annerledes under korona. Men det generelle bildet er at det er i ferd med å bli betydelig trangere. Hvor hardt dette har truffet så langt varerier mye både mellom universiteter og mellom institutter og fagmiljøer på det enkelte universitet. Dette er ikke noe som har én enkelt årsak.
− Det har også vært endringer i reglene for hvor mye universitetene kan sette av på bok for å jevne ut svingningene i inntekter?
− Først var det en trussel om at hvis avsetningene var for store, så ville man få midler inndratt. Det var det mye snakk om for et par år siden. Fakultetet vårt var opptatt av å bruke penger for ikke å ha mer enn 5 prosent avsetninger, fordi alt over dette ville bli inndratt. Nå har vi i stedet fått en instruks fra NTNU sentralt om å øke avsetningen til 10 prosent. Og det kom på veldig kort varsel. Så ble dette forhandlet ned til 7 prosent. Dette representerer veldig kortsiktige endringer som er forferdelig vanskelig å forholde seg til budsjettmessig.
− Hvis du skulle karakterisere stemningen både på ditt fag og bredere på NTNU? Hvordan ville du beskrive den?
− Reservert og nokså oppgitt, men jeg tror folk smiler til tider fortsatt. Jeg tror det. Det har vært mange kriser de siste åra. Men de har vært kortvarige. Det som bekymrer, er at denne ser ut til være mer varig. Jeg tror nok at vi til en viss grad står overfor en varig strukturendring. Det trenger ikke å være noe kjempestort problem så lenge man klarer og håndtere det, og kan ha et fire-fem-årsperspektiv. At det på mange institutter blir noen færre som jobber der sammenlignet med i dag, tror jeg mange er innforstått med. Det er mulig å ta gjennom naturlig avgang og på andre måter etter hvert som det blir færre studenter. Men det er når ting må skje i løpet av et halvt år at det blir veldig utfordrende.
Les også:
