Av Julia Loge
Publisert 30. august 2018
Det er en trussel mot interndemokratiet med rektorer som er veldig aktive i andre verv, i tillegg til posisjonenen som ledere for universitetene. Slik beskriver leder for Forskerforbundet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Lena Marie Kjøbli, både sin egen rektor, Mari Sundli Tviet, og rektoren ved NTNU.
– Den interne tilstedeværelsen er betydelig redusert, for eksempel har Tveit lite tid til å møte ansatte og tillitsvalgte, sier Kjøbli til Forskerforum.
Selv har fagforeningslederen bare møtt rektor Mari Sundli Tveit én gang de siste ni månedene, og mener det er for lite på et universitet som står midt i både en stor flytteprosess og et stort byggeprosjekt. Ifølge Kjøbli har NMBU bare hatt ett allmøte for de ansatte de siste årene.
– Vi er bekymret for at interndemokratiet forvitrer, sier Kjøbli.
Forrige uke fikk også NTNU-rektor Gunnar Bovim kritikk for å være for lite til stede
For Kjøbli er det for få interne møteplasser, men hun ønsker ikke å kritisere rektoren personlig.
– Jeg synes at Mari gjør en god figur på eksterne arenaer, men det handler om en balanse, sier Kjøbli.
– Jeg opplever at rektor er mer orientert mot eksterne arenaer enn de interne ved NMBU. Dette er en bekymring jeg har tatt opp med ledelsen flere ganger, sier Lena Marie Kjøbli. Foto: NMBU
Hun mener også det går ut over både studenter og ansatte. For eksempel deltok NMBU-rektoren, som også er leder for Universitets- og høgskolerådet (UHR), på fem arrangementer under Arendalsuka, som skjedde samme uke som studiestart.
– Det er mange eksterne arenaer nå der disse rektorene er mye mer enn tidligere. I tillegg kommer reiser til Kina, Brasil eller USA. Det blir mange arenaer, men det er viktig å være tilsted i sin egen organisasjon også, sier Kjøbli.
– Synes du at du har god nok tid til å møte tillitsvalgte, ansatte og studenter ved NMBU?
– Jeg er helt enig med Forskerforbundet i at det er viktig for en rektor å finne en god balanse mellom interne og eksterne oppgaver. Å være rektor innebærer å lede og utvikle universitetet, å være til stede internt og ivareta interne oppgaver på en god måte. Jeg er veldig opptatt av å lytte til og diskutere med både studenter, ansatte og tillitsvalgte. Derfor prioriterer jeg det. Samtidig skal en rektor være nettverksbygger, institusjonens ambassadør og ansikt utad, svarer Mari Sundli Tveit på epost via en kommunikasjonsrådgiver.
Ifølge Kjøbli har tidligere rektorer jobbet mer med å løse de interne utfordringene. Rektors møter med de tillitsvalgte er avtalefestet, men Kjøbli har savnet rektors deltakelse. Forskerforbundet har bedt om både formelle og uformelle møter i løpet av året, uten å få det.
– Møtene som Forskerforbundet refererer til, er de såkalte IDF-møtene. Dette er møter vi har for å sikre medbestemmelse i organisasjonen. De tillitsvalgte har selv vært med på å vedta at det er administrasjonsdirektøren som skal delta som arbeidsgiverpart i disse møtene. Det er riktig at vi i tillegg har avtalefestet at rektor skal møte jevnlig i IDF-møtene. Dette gjør jeg fordi jeg mener det er viktig, særlig når det gjelder styresaker. Derfor har vi blitt enige med tjenestemannsorganisasjonene om at jeg deltar i møter når det er styresaker på agendaen, skriver Tveit.
Men ifølge rektoren har det vært vanskelig, blant annet fordi ett av møtene har kollidert med møte i European University Association, der Tveit sitter i styret.
– I vår har det vært fire slike møter, og det er riktig at jeg kun har deltatt på ett av dem. Det har sine helt spesielle årsaker. Ett møte kunne jeg ikke stille på fordi jeg var sykemeldt på grunn av hjernerystelse. Det andre møtet måtte jeg melde forfall til på grunn av en dramatisk og uforutsett hendelse i familien. Tjenestemannsorganisasjonene er godt kjent med disse forholdene. Det siste møtet kolliderte med et styremøte i EUA. Jeg har forsikret meg om at slike kollisjoner ikke skal oppstå igjen. Jeg skulle selvsagt gjerne vært på alle fire møtene. Når situasjonen ble slik den ble i vår, er jeg likevel trygg på at administrasjonsdirektøren har ivaretatt ledelsen på en god måte, svarer Tveit.
Forslag om frikjøpt UHR-leder
Tveit har et av de tyngste vervene i universitetssektoren, som leder for Universitets- og Høgskolerådet. Dette krever så mye tilstedeværelse ved andre institusjoner, at studentene ved NMBU har foreslått at vedkommende burde bli frikjøpt fra andre forpliktelser.
– Er UHR-ledervervet for omfattende til å kunne kombineres med en rektorstilling? Burde lederen vært frikjøpt?
– Det er kun rektorer som kan ha styreledervervet i UHR, og det er fordi det nettopp er kompetansen i rektorstillingen som kvalifiserer vedkommende til å ha ledervervene i UHR. Skulle man frita lederen fra rektorjobben, så ville lederen miste denne kompetansen og det ville gått ut over kvaliteten på UHR som organisasjon. I løpet av en viss tid er ledervervene spredt godt utover institusjonene, så premissene er like for alle, svarer Mari Sundli Tveit på epost.
