Mens bibliotekene må holde stengt, styrker Nasjonalbiblioteket det digitale tilbudet
LUKK

Mens bibliotekene må holde stengt, styrker Nasjonalbiblioteket det digitale tilbudet

Av Lina Christensen

Publisert 6. april 2020 kl. 00:09

Elever, studenter og forskere får økt tilgang til digitalt materiale under koronakrisen. Folkebibliotekene får 20 millioner kroner til kjøp av e-bøker.

– Nå er vi i den situasjonen at det fysiske bibliotektilbudet forsvinner. Alle norske folkebibliotek har stengt. 10 til 20 millioner bøker står urørt i alle landets biblioteker, inkludert 4 millioner bøker i vårt eget, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre til Forskerforum.

Nasjonalbiblioteket og regjeringen har satt i gang flere tiltak for å gi publikum et best mulig tilbud mens koronaviruset fører til stengte biblioteker. I utgangspunktet har ikke Nasjonalbiblioteket rettighetene til materialet i samlingene sine, men som en del av en krisepakke har de fått gjennom en avtale med forfattere og forlag, slik at skoleelever, studenter og vitenskapelig ansatte får tilgang til hele Nasjonalbibliotekets pliktavleverte materiale i perioden krisen pågår. Det innebærer tilgang til norskspråklige bøker, aviser og tidsskrifter. Fremmedspråklige bøker er utenfor Nasjonalbibliotekets ansvarsområde.

– Forfattere og forlag har strukket seg langt for å få til en hasteavtale som gir stor tilgang til hele den pliktavleverte samlingen vår. Forskere, studenter og elever, samt vanlige folk som søker om det, får tilgang til alle bøker gitt ut på norsk fram til 2015 hjemme på pc-en. Det er hele den norske bokverdenen, søkbart og lesbart – et referansebibliotek av en annen verden, sier Sira Myhre.

Vitenskapelig ansatte og studenter logger seg inn via Feide-systemet, som er knyttet opp til utdanningsinstitusjonen. Andre brukere må søke om tilgang via Nasjonalbibliotekets nettsider. For øyeblikket innebærer avtalen mellom Nasjonalbiblioteket og forfattere og forlag at 30 brukere kan benytte seg av det samme materialet om gangen.

Digitalisering «on demand»

Som en del av krisepakka bevilges det i tillegg 20 millioner kroner til folkebibliotekene for innkjøp av e-bøker og 5 millioner kroner til digital formidling.  

– Samtidig vil alle biblioteksbrukere oppleve en voldsom økning i antallet tilgjengelige e-bøker. 20 ekstra millioner til innkjøp innebærer over én million lån, sier Sira Myhre.

Utgiftene til det digitale undervisningstilbudet deles mellom Nasjonalbiblioteket og utdanningsdirektoratet. Nasjonalbiblioteket står for finansieringen av de nye e-bøkene gjennom en omdisponering av bibliotekstrategien, som er regjeringens satsing på biblioteker for perioden 2020-2023. Kulturdepartementet forlenger bibliotekstrategiperioden med ett år, slik at midlene for 2020 kan disponeres til krisepakken.

I løpet av koronakrisen har det blitt snakket mye om dugnad. For Sira Myhre handler dugnaden også om å holde i hjulene i gang.

– Det vi ser nå er digitalisering «on demand», og det trenger vi i bibliotekene. Men så er det sånn at denne koronasituasjonen vil koste det norske samfunnet en del. Vi ønsker derfor å holde hjulene i gang, og gjøre alle de tingene vi kan få gjort, samtidig som vi tar hensyn til Folkehelseinstituttets smittevernråd. Dette er et godt bidrag til dugnaden, sier han og fortsetter:

– Det ene er å skape en erstatning til det fysiske biblioteket gjennom et digitalt tilbud når campus ikke kan brukes. Det andre er å holde produksjonen i gang, så samfunnet taper minst mulig.

Ekstra betydning i krisetider

Aslak Sira Myhre tror biblioteker får ekstra betydning i krisetider.

– At bibliotekene betyr mye for folk, det vet vi fra besøk. Men det betyr kanskje ekstra mye i en krisetid, som vi er i nå. Du kan tenke deg, det sitter studenter som jobber med masteroppgaver, eller leser til siste eksamen i bachelorgraden, men de får ikke vært i nærheten av veiledere og forelesere. Det faglige tilbudet av folk og ressurser, som de vanligvis omgir seg med, forsvinner. Plutselig sitter de alene på hybelen, eller hos mor og far, og skal gjøre det samme, sier han.

– Det å ha tilgang til et bibliotek er kanskje det som gjør forskjellen på om du er i stand til å studere eller levere masteren.

– Tror du vi vil se en endring, at vi blir mer digitale enn før, etter at dette er over?

– Både ja og nei. Jeg tror at det i denne digitale tiden blir tvert om, at behovet for fysiske møteplasser blir enda viktigere. Biblioteket som fysisk rom blir ikke mindre viktig for folk. Men siden 2005 har vi tenkt at i framtiden vil folk søke kunnskap på nettet. Siden den gang har vi bygd et unikt digitalt bibliotek ingen andre land er i nærheten av. Nå får vi for første gang sett hvor viktig en slik digital grunnstruktur kan være, sier han.

Les mer: