Norge får låne viktige historiske dokumenter fra Danmark

Norge får låne viktige historiske dokumenter fra Danmark

Av NTB

Publisert 4. oktober 2021

Nasjonalbiblioteket i Oslo skal få låne fem verdifulle manuskripter fra norsk middelalderhistorie fra Danmark etter flere år med forhandlinger.

Det har i flere år pågått et arbeid for å få de historiske dokumentene til Norge fra Det Kongelige Bibliotek i København. De vil inngå i Nasjonalbibliotekets storsatsing på formidling av norsk middelalderhistorie.

Hittil har flere av de viktigste dokumentene over kultur og tradisjon i Norge under middelalderen kun vært på utstilling ved danske institusjoner.

Annonse

– Dette er et stort gjennombrudd for formidlingen av den norske middelalderhistorien. Vi er svært glade for at Det Kongelige Bibliotek nå gir oss muligheten til å gjøre flere manuskripter tilgjengelige for publikum, for første gang, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre i en pressemelding.

Håper det skaper ny interesse

Det var kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) som formelt etterspurte dokumentene i august.

– Jeg tror og håper utstillingen vil skape ny interessen for vår viktige norske middelalderhistorie, sier Raja om dokumentlånet.

Den kjente utgaven av Magnus Lagabøtes landslov, som allerede er på utlån her til lands, forblir dermed i Norge, samtidig som fire nye manuskripter gjøres tilgjengelig for publikum. Det er snakk om dokumentene Codex Hardenbergianus og Codex Tunsbergensis, Rantzauboken, Kristin Håkonsdatters psalter og Nidarosantifornariet MS Add. 47 fol.

I tillegg til disse fem, avventer Nasjonalbiblioteket svar vedrørende utlån av sju dokumenter fra Den Arnamagnæanske Samling, som også er forespurt.

Første gang i Norge på 500 år

Mange norske dokumenter ble opprinnelig hentet til København fra kongsgården i Bergen, Akershus festning i Oslo og hos kansleren i Mariakirken i Oslo da Norge var i union med Danmark fra slutten av 1300-tallet fram til 1814, ifølge Aftenposten.

Ingen dokumenter ble tilbakelevert før mellom 1820-1823, og fremdeles gjenstår mye.

Det er første gang på 500 år at de fire hentede manuskriptene, som skal utstilles på Nasjonalbiblioteket, befinner seg i Norge.

Disse manuskriptene lånes ut til Nasjonalbiblioteket fra Det Kongelige Bibliotek:

Codex Hardenbergianus og Codex Tunsbergensis

Codex Hardenbergianus er et praktmanuskript av landsloven av 1274. NKS 1642 4°, Codex Tunsbergensis, ca. 1325, er et hverdagsmanuskript, men inneholder i tillegg en nesten fullstendig samling av norsk rett i høymiddelalderen. Sammen viser de to manuskriptene frem landsloven både som uttrykk for autoritet og som bruksgjenstand. Landsloven var en av bare fire riksdekkende lovbøker som ble laget i Europa i høymiddelalderen.

Codex Hardenbergianus er allerede lånt ut til Nasjonalbiblioteket, hvor den inngår i den permanente utstillingen Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie.

E Don Var 137 4to, ca. 1250–1300, gjerne kalt Rantzauboken

Dette er et manuskript av den eldre Gulatingsloven, og er det eldste fullstendig bevarte norske lovmanuskriptet. Rantzauboken gir et helt spesielt innblikk i det vestnorske sivilsamfunnet før fremveksten av en sterk konge- og kirkemakt. Den norske Grunnloven av 1814 ble i sin samtid sett på som en fortsettelse av tingtradisjonen, slik den er beskrevet i den eldre Gulatingsloven. Det er vanskelig å finne vitenskapelig belegg for en slik påstand, men den viser hvor viktig middelaldertradisjonen var for etableringen av det moderne Norge i 1814.

GKS 1606 4°, Kristin Håkonsdatters psalter

En samling salmer som trolig var eid av prinsesse Kristina, som ble gift i Castilla i 1258, og som senere døde der. Manuskriptet er ikke produsert i Norge, men det er det best bevarte eksempelet på kristenlivet og skriftkulturen ved hoffet i Norge i middelalderen. Det er også et unikt manuskript fordi det kan tjene som inngang til deler av kvinnenes historie i Norge i høymiddelalderen.

Nidarosantifonariet MS Add. 47 fol

Norges eldste bevarte musikkmanuskript. Det gir et unikt innblikk i livet og kulturen rundt erkebispesetet i Nidaros i middelalderen.

Forespørselen om utlån omhandler i alt tolv middelaldermanuskripter som befinner seg i Danmark. I tillegg til de fem som nå er bekreftet utlånt fra Det Kongelige Bibliotek, avventes det svar vedrørende sju dokumenter fra Den Arnamagnæanske Samling.