På vegne av norske forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner har Unit inngått avtaler med de fire største tidsskriftforlagene som skal sikre åpen publisering.
– Vi er ett av få land i verden som har fått til publiser og les-avtaler med storforlagene Elsevier, Wiley og Springer Nature. Nå er også avtalen med Taylor & Francis på plass. Avtalene med de fire store betyr at vi gjør et kvantesprang når det gjelder åpen tilgang til offentlig finansiert forskning, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø da den siste av avtalen kom i havn.
Nå skriver Universitetsavisa at selv om institusjonene har betalt for at vitenskapelige artikler skal publiseres åpent, gjelder ikke det alle artikler uansett. For en kvote er en kvote, og de har som kjent et tak, skriver avisen.
– I de fire avtalene har vi et visst antall artikler som kan publiseres åpent per år, et antall som tilsvarer det som normalt er blitt publisert hos forlaget. Det varierer litt for de fire avtalene om disse kvotene er på hundre prosent av tidligere antall årlige publikasjoner fra dag en, eller om det er en opptrapping, sier Tore Nilsen, seniorrådgiver i Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit) til Universitetsavisa.
Ifølge Nilsen finnes det tre alternativer dersom kvoten sprenges, enten kan forlagene sende faktura til forfatteren selv, eller institusjonen deres, eller så kan det bli stengt for publisering ut over kvoten.
– Dette er noe vi vil diskutere med institusjonene dersom en slik situasjon kunne oppstå, sier Nilsen.
Fra 2020 skal Unit også forhandle frem nye avtaler med følgende forlag: Association for Computing Machinery, American Chemical Society, Cambridge University Press, Idunn, Oxford University Press og Sage Publishing, ifølge Universitetsavisa.
