Nye gifteplaner for HiOA

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 25. november 2011

Høgskolene i Oslo og Akershus har knapt rukket å slå seg sammen før nye institusjoner inviteres til ekteskap. Ansatte mener det er for tidlig å fusjonere igjen.

Fakta

 

  • er eit samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Gjøvik (HiG), Høgskolen i Hedmark (HH), Høgskolen i Lillehammer (HiL) og Hedmark og Oppland fylkeskommunar
  • har som mål å bli ein felles høgskole innan 1. januar 2013
  • har som mål å etablere Universitetet i Innlandet 1. januar 2015

 

Høgskolene i Oslo (HiO) og Akershus (HiA) ble 1. august slått sammen til én institusjon (HiOA). Nå har den nye institusjonen offentliggjort enda flere fusjonsplaner på sin vei mot å bli universitet. For å styrke forskningsporteføljen har HiOA invitert seks frittstående samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutt til å fusjonere. To har svart ja på invitasjonen til å utrede mulighetene. Om planene går som ledelsen i de tre organisasjonene ønsker vil Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) inngå samarbeid eller fusjon med HiOA de nærmeste årene.

Vil hente forskningsmidler

Dekan for Fakultet for samfunnsfag Dag Jenssen har ledet utredningsarbeidet som nå skal sendes ut på høring blant de ansatte. Han forteller at Høgskolen i Oslo ønsket nærmere samarbeid med forskningsinstitutter før sammenslåingen med Høgskolen i Akershus ble

gjennomført. Årsaken til planene er å øke inntjening gjennom eksterne forskningsmidler, styrke forskningsmiljøet på høyskolen og gjennom det styrke den forskningsbaserte undervisningen.

– Vi ønsker med dette å bygge opp vår FoU-satsing fordi våre utdanninger i økende grad er forskningsbasert. Samtidig trenger vi kompetanse på å hente inn eksterne forskningsmidler fra blant annet Forskningsrådet og EU, noe som krever stadig mer robuste fagmiljøer, sier Jenssen som forteller at de eksterne forskningsmidlene høyskolen henter inn er relativt små summer.

Styrker forskning før universitet

– Vi har ganske beskjedne eksterne midler som kommer inn til vår forskning, rundt 35 millioner kroner i året, som utgjør ca. 13 prosent av høyskolens forsknings- og utviklingsaktivitet (FoU). Vi har heller ikke så god grunnfinansiering når det gjelder forskning. Høyskolen bruker i dag ca. 25 prosent av de faglige midlene på FoU, og 75 prosent på utdanning, forteller Jenssen.

Han understreker også at en sammenslåing kan bidra til å styrke doktorgradsprogrammene på høyskolen. Per i dag har høyskolen tre programmer, og har tre nye programmer til vurdering hos NOKUT. Høyskolen håper at samarbeid med forskningsinstitutter også vil bidra til å styrke doktorgradsutdanningene, som vil komme godt med når høykolen, etter planen, skal søke universitetsstatus i 2014. Nye krav til universitetsstatus innebærer ikke bare at høyskolen må ha et visst antall doktorgrader, men at miljøene må være sterke.

Skepsis mot sammenslåing

– Det er ingen tvil om at vi beveger oss mot søknad om universitetsstatus. Men planene med instituttene er ikke rettet så mye mot å fylle de formelle kravene til universitetsstatus, for vi regner med å etablere nok doktorgrader om ikke så lenge. Men vi er interessert i å bli mer forskningsintensive og det er klart at tilknytning til forskningsinstitutter vil telle i den sammenheng, sier Jenssen.

De ansatte er ikke umiddelbart begeistret for en ren sammenslåing av institusjonene. I rapporten som evaluerer mulige samarbeidsformer for HiOA, Afi og NOVA tar fagforeningene ved høyskolens representant, Erik Døving, dissens på forslaget om sammenslåing, men støtter samarbeid. Døving, som er tillitsvalgt i Forskerforbundet ved HiOA, mener det er alt for tidlig å inngå en ny fusjon når høyskolen fortsatt jobber med den pågående fusjonen.

– Vi er midt oppi en annen sammenslåing nå. Det er fortsatt mye som gjenstår og det å sette i gang en ny fusjon mens vi er midt oppi denne, er vanskelig å støtte, sier Døving.

– For ulike institusjoner

Han tror også at en sammenslåing vil føre til problemer med å oppfylle synergieffektene som er ønsket ved et samarbeid og at institusjonene har så ulik driftsform at det blir vanskelig å integrere instituttene i dagens administrasjon.

– Oppdragsinstitutt har en annen driftsform enn høyskolen. Oppdragsinstituttene konkurrerer i et oppdragsmarked. De har en grunnfinansiering på 15-30 prosent og den enkelte forsker må skaffe seg forskningsmidler selv. Vi er i praksis fullfinansierte også på lengre sikt, mens instituttene trenger større fleksibilitet og er mer utsatt for svingninger i markedet. Det handler ikke om Afi og Nova, det er to gode institusjoner som er velrenommerte, men om oppdragsinstituttenes situasjon generelt.

Frykter konflikter

Døving mener institusjonene vil løpe en stor risiko ved en eventuell sammenslåing og peker spesielt på økonomiske forpliktelser, arbeidsmiljø og institusjonenes styringsrett som mulige problemområder.

– I og med at instituttene er utsatt for svingninger i markedet vil høyskolen overta forpliktelsene og ansvaret for de ansatte. Et frittstående institutt som har dårlig økonomi kan vurdere oppsigelse, men et fusjonert institutt har ikke anledning til det på egen hånd. Da må man lete etter alternative arbeidsplasser internt. Det kan føre til konflikter og dårlig stemning om andre fakulteter blir pliktige til å ta imot folk som er ansatt på andre vilkår.

Det presenteres ulike måter å organisere instituttene dersom de innlemmes i HiOA, men et sannsynlig utfall ifølge dekan Dag Jenssen er at instituttene blir opprettet som ett eget fakultet med en leder på dekannivå. Døving mener det kan by på utfordringer for instituttene fordi de da vil overlate styringsretten fra sine nåværende ledelser og styrer til høyskolen.

– Instituttene er føre var

– Selv om man innlemmer de to instituttene som et eget fakultet, vil styret ved HiOA kunne gjøre om på det i fremtiden. Jeg vil understreke at vi ikke har sett dette i praksis, men disse risikomomentene er mulige og sannsynlige konsekvenser.

Dekan Dag Jenssen fremhever at instituttene selv er interessert i å delta i høyskolemiljøet for å styrke sin konkurransekraft, men også fordi instituttsektoren kan stå overfor endringer. Blant annet er det ventet at den kommende forskningsmeldingen vil ta opp organiseringen av instituttsektoren.

– Her får de et større faglig miljø å forholde seg til og tilgang på administrative ressurser. Samtidig tenker mange at det blir en del endringer i landskapet for instituttene, og da kan det være bra å være føre var, sier Jenssen.

Utredningen skal nå ut på høring med frist i begynnelsen av mars. Direktør ved HiOA Ann Elisabeth Wedø sier at styret tar sikte på å behandle en vedtakssak innen utgangen av mars 2012.