– Oslomet viser at det går an å være relevant for arbeidslivet, samtidig som man setter forsking av høy kvalitet i sentrum
Annonse
Annonse

– Oslomet viser at det går an å være relevant for arbeidslivet, samtidig som man setter forsking av høy kvalitet i sentrum

Av Christen Krogh, rektor, og Per M. Norheim-Martinsen, viserektor for forskning og utvikling, Oslomet – storbyuniversitetet

Publisert 4. mai 2022

Det er en målsetning for oss ledere å gjøre Oslomet til det universitetet i Norge vi selv hadde ønsket å jobbe med, skriver rektor Christen Krogh og viserektor Per M. Norheim-Martinsen.

Å skille mellom gamle og unge, eller forsknings- og undervisningstunge universiteter, gir liten mening. Gjennom konkrete resultater og målrettet satsing på enkeltforskere og fagmiljøer, viser Oslomet at det går an å være relevant for arbeidslivet og utvikle gode utdanninger, samtidig som man setter forskning av høy kvalitet i sentrum.

Rektor Christen Krogh og viserektor for forskning og utvikling Per M. Norheim-Martinsen. Foto: Oslomet

Det er en målsetning for oss ledere å gjøre Oslomet til det universitetet i Norge vi selv hadde ønsket å jobbe med. Når det gjelder forskning, ønsker vi å tilby de aller beste rammevilkårene gjennom hele forskerkarrieren. Det mener vi at vi er på god vei til å lykkes med.

Annonse

Forskningstermin fra 2023

En tydelig tilbakemelding fra våre ansatte er at en avgjørende forutsetning for god forskning er sammenhengende forskningstid. Oslomet innfører derfor en sabbatsordning fra og med 2023. Dette betyr at alle våre ansatte i delte undervisnings- og forskerstillinger vil ha muligheten til å få tilgang til sammenhengende forskningstermin etter gitte vilkår.

Unge forskere i starten av sin karriere har allerede muligheten til å søke seg inn på vårt forskertalentprogram, som etter en pilotperiode nå etableres som en institusjonell ordning.
I tillegg har Oslomet i flere år hatt et mentortilbud til forskere som nærmer seg opprykk til professor eller dosent. Dette tilbudet evalueres nå med sikte på videreutvikling.

I 2021 gikk Oslomet i front ved å fastsette en postdoktorinstruks som har som hovedmål at stilling som postdoktor skal gi reell mulighet til å kvalifisere seg i retning av vitenskapelig toppstilling. Det gjennomføres også et postdoktorprogram for Oslomets egne postdoktorer med temaer som karriereutvikling, ledelse og veiledning, søknadsskriving og kommunisering av egen forskning.

Fra og med i år har Oslomet også innført en såkalt prosjektskole. Der er målsetningen å koble sammen erfarne forskere med høy uttelling på konkurranseutsatte forskningsfinansieringsarenaer, med yngre forskere som gis anledning til å videreutvikle sine forskningsprosjekter med mål om å lykkes med søknader mot eksterne finansieringskilder.

Forskningsmiljøer av høy kvalitet

Utover disse individrettede tiltakene, satser Oslomet tungt på å utvikle forskningsmiljøer av særlig høy kvalitet. I 2020 valgte Oslomet, etter hard konkurranse mellom 20 forskningsmiljøer, ut fem miljøer som mottar en million kroner hver årlig, foruten en rekrutteringsstilling og målrettet forskningsstøtte, i en fireårsperiode.

Målsetningen er å utvikle fagmiljøer som skal konkurrere på høyt nivå om å nå opp i Forskningsrådets utlysning om sentre for fremragende forskning (SFF). En tilsvarende prosess har det siste året blitt gjennomført blant fagmiljøer med ambisjon om status som sentre for fremragende utdanning (SFU). Oslomet vil når vi nærmer oss slutten av den inneværende fireårsperioden i 2024, evaluere ordningene med sikte på å utvide dem.

Det arbeides også målrettet med å videreutvikle det forskningsadministrative støtteapparatet for å kunne gi Oslomets forskere de beste rammebetingelser

Gode resultater

Resultatene viser at vi lykkes med satsningen:

Oslomets forskere har hatt god uttelling i Forskningsrådet de siste årene, og deltar i stadig flere Forskningsrådsprosjekter. Fra 2017 til 2021 økte antallet prosjekter der Oslomet deltok som prosjekteier eller partner, fra 166 til 258. I samme periode økte inntektene fra Forskningsrådet med mer enn 40 prosent.                                     

Et stort flertall av prosjektene Oslomet har i Horisont 2020, er store tverrfaglige -og tverrsektorielle samarbeidsprosjekter for å løse europeiske samfunnsutfordringer. Ved utgangen av 2021 er Oslomets tilslagsprosent i EUs rammeprogram 14,8 prosent. Oslomet er dermed blant UH-institusjonene i Norge med høyest tilslagsprosent i rammeprogrammet.

En forskningsgruppe ledet av professor i pandemistudier Svenn-Erik Mamelund har i hard konkurranse med landets ypperste forskningsmiljøer, blitt valgt ut til å gjennomføre et forskningsprosjekt ved Senter for grunnforskning (CAS) i 2022/2023. Prosjektet tar for seg de fatale konsekvensene influensapandemier har for urbefolkninger rundt omkring i verden, og vil som følge av Covid-19 også inkludere denne pandemien i studien.

Gjennom gode prioriteringer og målrettede tiltak skal vi være konkurransedyktige på et internasjonalt nivå for å tiltrekke oss de dyktigste forskerne, og tilby dem forutsigbare og attraktive vilkår for forskning av høy kvalitet.

Les også: